fortellingeromhenne.no
Hovedstruktur

Elsis historie

Navn: Elsi
Alder: 15 år
Om meg: Jeg er hovedpersonen i en trilogi av Bjørg Vik, som omfatter bøkene Små nøkler, store rom (1988), Poplene på St. Hanshaugen (1991) og Elsi Lund (1994). Første gang du møter meg har krigen brutt ut, og jeg er fire år. Siden får du følge meg gjennom 1940- og 50-tallet i Oslo, helt til jeg er i tjueårene og ferdig utdannet journalist. Jeg vokser opp med en far som er kelner, og en mor som tar det som måtte by seg av jobber. Dessuten har jeg Yngve, storebroren min. Vi bor i en toromsleilighet i Colletts gate i Oslo, i et strøk som verken er fattig eller rikt, akkurat som familien min. Penger er alltid et tema, men stort sett klarer vi oss.
Mine hobbyer: Å henge med venninnen min Mai og de andre, spille teater, trene håndball, øve på pianoet, enda jeg hater det. Og så skriver jeg – stiler for de andre i klassen, og dikt og noveller for skrivebordsskuffen.
Forelsket i: Cato Claussen. Tror jeg. Men en spåkone har sagt at hun ser en lys mann i livet mitt ...
Mest redd for: Å bli gravid. Og å stryke i tysk. Og at betennelsen i beinet til far skal bli så ille at han må amputere. Hvor skal familien få penger fra, hvis han ikke kan jobbe?
Illustrasjonsfoto: Nina Rundgren

Det syns utenpå

«Elsi og Mai er spesialister på å redde hverandre. Hvis en av dem blir hengende for lenge med en gutt de ikke er interessert i, signaliserer de til hverandre på dansegulvet, et spesielt blikk, et hevet øyebryn, og budskapet er mottatt. De skaffer seg et uoppsettelig møte med venninnen og forsvinner på toalettet.»

Det er soaré på Hegdehaugen gymnas. Elsi er femten år og har akkurat begynt i første gym. Til hennes store sorg går bestevenninnen Mai på annen skole. Det bekymrer Elsi, for på Mais skole går det så mange pene vestkantjenter i plisséskjørt og cardigan. Susanne Juel, for eksempel. Elsi er redd Mai skal velge Susanne som bestevenninne i stedet for henne.

Men akkurat denne kvelden er det Elsi og Mai, og det er danseaften på Elsis skole. Elsi har på seg et nytt, trangt skjørt med splitt bak, og hun har begynt med BH, enda hun har Hegdehaugens minste pupper, ifølge Cato Claussen.

Er Elsi forelsket i Cato? Hun er ikke sikker. Men nå står han plutselig der på dansegulvet. Snart danser de til slageren On a slowboat to China, «den er langsom med seigt sug i, det er nok å flytte føttene sakte og subbende. En skikkelig sirupsslager som mange danser tett til».

Elsi kjenner at Cato blir hard mot låret hennes, og hun lurer på hvordan det hadde vært «å være naken nå? Å kjenne hele ham mot seg, masse naken hud mot egen hud? Hun grøsser av fryd».

Elsi har ennå ikke ligget med noen. Det har ikke Mai heller, eller noen av de andre nærmeste venninnene. Men de snakker mye om det. Om hvordan det ville være å gjøre det. Og hvem andre som har gjort det. Nede på jentedoen studerer de de voksne jentene i fjerde og femte gym.

«Hvem av dem har gjort det? De har både hørt og lest at det synes utenpå når en pike blir kvinne. Hvem av disse pikene på atten og nitten er kvinner, og hvem er fortsatt bare piker? Det er et fengslende studium. Noen ser mer lystne, faktisk mer kåte ut, enn andre, men behøver de å ha gjort det for det?»

En av jentene i klassen til Yngve, broren til Elsi, skal ha barn. Hun får så vidt med seg russetiden. Så skal hun gifte seg.

«Der ser du hvor farlig det er, Elsi. Noen blir jo gravide med én gang», sier Mai med et langt stønn. For én ting er at de risikerer å bli stemplet som «felles» om de ligger med noen. Det verste som kan skje er likevel å bli gravid, for da må man slutte på skolen. Noen jenter blir sendt bort i all stillhet til et hjem for unge ugifte mødre eller et forbedringshjem for unge jenter.

Elsi kjenner ikke igjen sin egen kropp. «Ingenting ligger riktig på plass lenger, sånn som det gjorde da hun var tolv eller tretten. Huden kjennes irritabel, hun liker ikke lenger tilfeldige berøringer. Hun kan plutselig bli rasende over en uskyldig dult, og hun blir på gråten hvis Yngve klasker henne bak, i all vennskapelighet.»

Noen ganger når hun kler av seg om kvelden ser hun på kroppen sin.

«Det var skremmende å tenke på hva som kunne hende med den. Den unge kroppen med de smale hoftene inneholdt en trussel. Den kunne forandre livet hennes på noen sekunder.»

Moren hennes liker ikke å snakke om slike ting. Hun sier bare at «jeg håper du vet å passe på deg selv, Elsi». Det gir Elsi gåsehud å høre. Noen år tidligere hadde moren funnet et kondom i bukselommen til broren, og da hadde hun blitt helt hysterisk, mens faren hadde lukket Yngve inn i stuen til et alvorlig avhør. Ikke det at det var meningen at Elsi skulle høre hva moren hadde funnet, «men det er vanskelig med hemmeligheter på to rom og kjøkken».

Riktignok har Mai hørt om noe som heter Mødrehygienekontoret, der piker kan få noen gummigreier, så de ikke får barn. Men «det er sikkert bare for sånne som er gift, mener Elsi».

«Kanskje. Men man må kle av seg. Elsi vet ikke hva som er verst, å måtte gifte seg for å gå dit, eller å måtte kle av seg, stå splitter naken, foran et vilt fremmed menneske.»

Men akkurat nå, nå danser hun tett med Cato. Han trykker seg inntil henne, noe som gjør Elsi beklemt, samtidig som hun kjenner hvordan kroppen hennes blir sugd mot hans.

«Hun kjenner hvor våt hun blir, han har satt noe i gang i kroppen hennes, noe hun ikke kan styre, noe som blir mer og mer opphissende, samtidig som hun nå ønsker nesten desperat at de må holde opp.»

Illustrasjonsfoto: Nina Rundgren

Elsis historie er skrevet av Siri Lindstad basert på boka Poplene på St. Hanshaugen. Tekst i anførselstegn er direkte sitert fra boka.

Illustrasjonsfoto er tatt av Nina Rundgren spesielt for denne utstillingen.

Å skrive

«Mens hun skriver, glemmer hun matematikkprøver og spilletimer, hun glemmer nesten alle guttene hun er forelsket i også. Hun dikter opp nye virkeligheter der hun kan bestemme alt som skjer. Hun skriver til blekkhuset er tomt, hun skriver til noen roper på henne, hun skriver til hun sovner over protokollen.» (s. 169)

Petting

«Jeg husker første gangen... Hun nevner navnet på en av frognerguttene. Første gangen han ville ta på meg, under trusene. Å gud, så forskrekket jeg ble! Og han, han bare lo av meg og sa at alle gjorde det. Det heter petting. I Amerika gjør alle det. De gjør det mest i biler, og på fester og sånn.»
(s. 190)

Venninner

«Noen ganger kommer ikke Mai. Elsi driver langsomt bortover Sporveisgaten sammen med Hanne Hedvig eller Helene og Eva Jensen. Hun ser for seg Mai og Susanne Juel på Steen og Strøm, de drikker cola og Susanne forteller om alle guttene som har kysset henne. Eller de går i Teen-age-avdelingen og ser på klær. Kanskje sitter de hjemme hos Susanne i Gyldenløves gate, synker ned i bløte puter og hører på Doris Day og Dinah Shore, og Susanne gjesper og strekker seg og lurer på hvorfor Mai alltid er sammen med denne Elsi.» (s. 161)

Pappas tanker

«Det sitter i ham, et sted under den gylne huden, bak den høye bekymrede panne, i erindringen, dette han nesten aldri deler med noen. Emma og Trygve Lunds hjem skal bli bedre enn det han kom fra. Yngve og Elsi skal få mer enn det de fikk.» (s. 154)

Publisert: 09.09.2009
KildenForeningen !les
© KILDEN. Spørsmål om opphavsrett rettes til KILDEN