fortellingeromhenne.no
Hovedstruktur

Helgas historie

Navn: Helga
Alder: 19 år
Om meg: Jeg er hovedpersonen i boka Vi som går kjøkkenveien av Sigrid Boo. Etter et litt uoverveid veddemål må jeg jobbe som tjenestepike ett år, selv om jeg slett ikke trenger å gjøre det for pengenes skyld. Men jeg vil nå gjerne vinne den diamantringen fra Jørgen da! Og dessuten vil jeg bevise en gang for alle at det bare er tull det han sier, om at moderne jenter ikke duger til noe. Derfor må jeg komme meg gjennom dette året uten at noen skjønner at jeg egentlig er av god familie og aldri har lært å stelle et hus. Det skulle nok gå greit, så lenge det ikke dukker opp gjester i huset som kjenner meg. Men er jeg den eneste i huset som seiler under falskt flagg tro? Her er da en annen som oppfører seg mystisk …
Mine hobbyer: Gå på kafé, skravle, flørte
Forelsket i: Jørgen, som er herlig upålitelig, dekorativ, sjarmerende, og har smale hofter med jazzens rytme i seg. Nei nei nei! Lykken er en mann som er god å snakke med når man er lei av å være humoristisk, og som ikke melankolsk, søvnig eller halvfull etter en fest.
Drømmer om: Å reise til Paris
Mine beste sider: En fin artium og velformede ben
Illustrasjonsfoto: Nina Rundgren

Meninger om Helga

Laurense (kokke): Den nye stuepika vår er nå kraftig aparta. Første dagen hu’ var her så’a ut som’a skulle svime av da’a rensa rypene. Og helt kortklipt er’a også, veit hu ikke at en mister håret og får skjeggvekst av sånt?

Frigård (sjåfør): Ingen kommentar

Olga (kjøkken- og altmuligpike): Hun har helt sikkert rømt fra et sirkus. Men hun skulle se til å bli gift, da blir det nok skikk på henne.

Jørgen (kjæreste????): Jeg skulle aldri gått inn på det veddemålet, kunne jeg vite at hun skulle være så sta bare for en diamantrings skyld? Jeg kan da ikke ha en forlovede som jobber som hushjelp, hun får se til å slutte nå med det samme.

Illustrasjonsfoto: Nina Rundgren

Tante Aleksandra (reservemor): Huff, at hun skal gå ut med alt det melet i ansiktet. I mine dager jålet vi oss ikke til sånn, nei. Men hun er god på bunnen.

Lotten (datter i huset): Hun er forelsket i sjåføren. Ja, hun later som ingenting, men jeg vet det nok!

Fru Bech (arbeidsgiver): Hun kom med en underlig referanse, jeg tror nesten hun må ha skrevet den selv. Hun er ikke som andre tjenestepiker, men det er utrolig praktisk at man kan spørre henne når man står fast i engelsk. Kanskje det er noe i ryktet om at hun har vært ved sirkus?

Fru Bever-Hansen (Fru Bechs gifte datter, tidvis arbeidsgiver): Ja jeg telte nå sølvtøyet etter at hun hadde vært hos meg.

Journalist Mortmann (arbeidsgiver): Mærrajente, m-æ-æ-rrajente!

Andreas (gårdsgutt): Det var nå ergerlig, lell, at hu ikke ville gifte seg. Jeg som har 700 kroner på en bankbok og 2300 på en annen, bedre kommer hu nok ikke til å gjøre det. Men jeg finner da saktens en annen som vil bli godt gift.

Helgas historie er skrevet av Heidi Elisabeth Sandnes basert på boka Vi som går kjøkkenveien.

Illustrasjonsfoto er tatt av Nina Rundgren spesielt for denne utstillingen.

Frisyren

«Hvor to eller tre unge damer er forsamlet, der snakker man om hårfrisyren. Personlig synes jeg en halv time kan være nok på dette emne, men det er dem som finner det uutømmelig, og jeg tror vi denne gangen talte for eller imot ”fjærklipp” i tre kvarter.» (s. 11)

Ungpiker

«Har unge piker noensinne vært så ubevisste og uskyldshvite i sinn, som de er skildret i romaner fra gamle dager, eller er de framstilt slik fordi det som regel er menn som har skrevet bøkene?» (s. 48-9)

Husarbeid

 «.. det er det med legemlig arbeid at en får en liflig følelse av å være en kraft som kan bringe forandring i tingene. Der kommer jeg f. eks. ned en morgen etter et selskap. Stuene er så utrivelige som vel mulig, ufriske, uryddige, men det står i min makt å forandre dem til det mest innbydende oppholdssted en kan tenke seg.. […]» (s. 55-6)

En ny Helga

«Men jeg er ikke sånn mester i å drive dank som jeg var før. Hvis jeg om formiddagen ligger på en sofa og leser en bok, kan jeg rett som det er overrumples av vond samvittighet, som ikke viker før jeg står opp og utfører et eller annet.» (s. 189)

Publisert: 09.09.2009
KildenForeningen !les
© KILDEN. Spørsmål om opphavsrett rettes til KILDEN