fortellingeromhenne.no
Karnas historie

I tiden: 1930-tallet

Karna i Den som henger i en tråd jobber som syerske i en liten bedrift. Siden hun ikke er gift forsørger hun både seg selv og moren sin. Men hun sliter med å få endene til å møtes. Fabrikken hun jobber på stenges ofte i flere uker av gangen fordi det ikke kommer nok bestillinger, og da får de ansatte ingen lønn. Etter hvert blir hun aktiv i arbeiderbevegelsen, som hadde stor økning i oppslutning på 1930-tallet.

Tekstil- og bekledningsindustrien sysselsatte mange kvinner. Bildet fra en norsk tekstilfabrikk på 1930-tallet. (Foto: Atelier KK. Universitetsbiblioteket i Bergen) Tekstil- og bekledningsindustrien sysselsatte mange kvinner. Bilde fra en norsk tekstilfabrikk på 1930-tallet. (Foto: Atelier KK. Universitetsbiblioteket i Bergen)

Tekstil- og bekledningsindustrien sysselsatte mange kvinner i denne tidsperioden i norsk historie. Det var helst ugifte kvinner med god helse og faglig dyktighet som jobbet i fabrikkene, kvinner som giftet seg forlot oftest arbeidslivet. Dette mønsteret varierte riktignok med kulturelle og økonomiske forhold i ulike deler av landet. I romanen Den som henger i en tråd ser vi at også eldre, slitne kvinner får jobbe i fabrikken, noe fabrikkeierne trekker fram som tegn på godhet fra deres side. Kvinnenes lønninger var lavere enn menns, også for faglærte kvinner. Det ble argumentert med at de fleste yrkesaktive kvinnene var unge og uten familie å forsørge.

Ikke for gifte kvinner

Etter børskrakket på Wall Street i 1929 steg arbeidsløsheten, også i Norge. Når mange sto uten arbeid, ble det sett på som urettferdig at et ektepar skulle ha to inntekter, og både LO og Arbeiderpartiet gikk inn for at gifte kvinner skulle kunne sies opp fra stillingene sine for å gi plass til arbeidsledige menn og ugifte kvinner. Hvor mange som faktisk ble sagt opp er usikkert, men en generell motvilje mot at gifte kvinner skulle tjene egne penger gjorde nok at mange ikke ønsket å ta lønnsarbeid. Mannens inntekt ble ansett som felles, og han pliktet å gi kona penger til hushold og personlig forbruk.

Tidligere hadde det vært vanlig å drive hjemmesøm for gifte kvinner, men dette ble det mindre av i mellomkrigstiden. Blant annet bidro arbeiderbevegelsen til dette. Det ble argumentert med at moderne arbeid skulle foregå i fabrikker.

I løpet av 1930-åra ble kvinnenes stilling i arbeiderbevegelsen sterkere. Bilde fra et agitasjonsmøte for å fagorganisere næringsmiddelarbeidere i Bergen i 1930. (Foto: Atelier KK. Universitetsbiblioteket i Bergen)I løpet av 1930-åra ble kvinnenes stilling i arbeiderbevegelsen sterkere. Bilde fra et agitasjonsmøte for å fagorganisere næringsmiddelarbeidere i Bergen i 1930. (Foto: Atelier KK. Universitetsbiblioteket i Bergen)

I løpet av 1930-åra ble også kvinnenes stilling i arbeiderbevegelsen sterkere, og de begynte å stille krav om innflytelse. Det var særlig innen fagbevegelsen dette skjedde. Fra å utgjøre 8,5 prosent av LOs medlemsmasse i 1934, økte kvinneandelen til 16,3 prosent i 1936. Kvinner kom inn i mer ledende posisjoner, og begynte å stille krav om egen kvinneorganisering. Dette kravet møtte mye motstand internt, men i 1940 bøyde LO av og LOs kvinnenemnd ble opprettet.

Barnebegrensning

Barnetallene i Norge begynt å synke allerede før 1900, og de fortsatte å synke bratt helt til de stabiliserte seg rundt 1930. I 1900 hadde en gjennomsnittfamilie 5 barn, mens man var nede i 2,5 barn per familie i 1930. Dette begynte i de øvre lag av folket, og spredte seg etter hvert til stadig flere grupper. Nedgangen startet altså før man fikk tilgang på prevensjonsmidler, og man brukte tradisjonelle metoder som avholdenhet og avbrutt samleie. Fallet i barnetall ble sett på som et problem, spesielt i overklassen. Det ble derfor rettet oppmerksomhet mot hvor viktig moderskapet var. Men ønsket om mer utdanning, en mer bekvem livsstil og muligheten for å investere mer i hvert barn førte allikevel til at «to-barnsystemet» ble idealet i 1930-årene.

Kvinneaktivisten Katti Anker Møller jobbet for at moderskapet skulle være frivillig, noe hun ville sikre gjennom seksual- og prevensjonsopplysning, avkriminalisering av abort og mødrelønn.Kvinneaktivisten Katti Anker Møller jobbet for at moderskapet skulle være frivillig. (Foto: Wikimedia Commons/public domain)

Den liberale delen av kvinnebevegelsen så barnebegrensning som en mulighet til å skaffe kvinner og barn et bedre liv. Kvinneaktivisten Katti Anker Møller jobbet for at moderskapet skulle være frivillig, noe hun ville sikre gjennom seksual- og prevensjonsopplysning, avkriminalisering av abort og mødrelønn. Et av resultatene av Møllers arbeid var åpningen av mødrehygienekontorer, hvor man kunne få prevensjonsveiledning. Mellom 1924 og 1940 ble det opprettet 14 slike kontorer. Kontorene ble i begynnelsen kraftig motarbeidet, også av deler av kvinnebevegelsen – man fryktet at tilgang på prevensjon ville føre til «usedelighet og manglende ansvarsfølelse». Men utover 1930-tallet fikk seksualopplysning økt prestisje og oppslutning, og også den borgerlige delen av kvinnebevegelsen sluttet opp om arbeidet.

Abort var forbudt, og en kvinne som tok abort kunne straffes med inntil 3 års fengsel. Den som hjalp henne kunne straffes med 2 års fengsel, og fra 6 år til livstid dersom kvinnen døde. Men i en tid hvor det å være enslig mor var forbundet med stor skam, foretok mange kvinner allikevel ulovlige og farlige aborter. Legeforeningen nedsatte en komité som utarbeidet et lovforslag om at det skulle bli mulig å innvilge abort på medisinske, humanitære og sosiale grunner etter søknad fra legen. Forslaget forelå i 1935, men den offentlige motstanden var stor, og forslaget ble ikke behandlet i Stortinget.

(Tekst: Heidi Elisabeth Sandnes)

Befolkning

Det bodde 2 799 713 mennesker i Norge i 1930.

Aktuelle lenker

Kilde: Statistisk sentralbyrå

(ssb.no)

Lesetips

Les mer om kvinneliv på 1930-tallet, kampen for selvbestemt abort og seksualundervisning på flere andre norske nettsteder.


Aktuelle lenker

Den unge Evang

(kilden.forskningsradet.no)

Seksuell Oplysning

(kilden.forskningsradet.no)

For selvbestemt abort

(kampdager.no)

Kvinner i mellomkrigstida - familie og samfunn

(ub.uib.no)

Les mer om gifte kvinners rett til arbeid

(kvinnerifagbevegelsen.no)

Veien til selvbestemt abort

(kvinnemuseet.no)

Kilder

Johansen, Hanne Marie. Kvinner i mellomkrigstida - familie og samfunn. Universitetsbiblioteket i Bergen

Publisert: 09.09.2009
KildenForeningen !les
© KILDEN. Spørsmål om opphavsrett rettes til KILDEN