fortellingeromhenne.no
Hovedstruktur

Karnas historie

Navn: Karen Anna (Karna til daglig)
Alder: 30 år
Om meg: Jeg er hovedpersonen i romanen Den som henger i en tråd, som er skrevet av Nini Roll Anker. Jeg liker å gå på ski og være sammen med venninner, særlig Rakel, som jeg har kjent siden jeg var liten. Og jeg liker å lese bøker, helst bøker som jeg kan lære av, som er noe mer enn spennende historier. Jeg drømmer om å få mann og barn, men de mennene jeg møter vil bare ligge med meg, ikke gifte seg med meg. Siden jeg ikke er gift må jeg forsørge meg selv og moren min, og det er ikke lett. Fabrikken jeg jobber på stenges ofte i flere uker av gangen fordi det ikke kommer nok bestillinger, og da får vi ingen lønn.
Jeg vil bli: Kone og mor. God til å snakke til folk, slik som agitatorene i arbeidersamfunnet. Jeg prøver noen ganger å få sagt fra til sjefene at lønna er for lav, men så lenge det bare er meg som sier fra, hjelper det ikke. Jeg må få flere med meg, men de andre er redde for å miste jobben. Derfor trengs det noen som er gode til å snakke.
Illustrasjonsfoto: Nina Rundgren

Om det finnes rettferdighet

Karna er på fødselsdagsfest hos sin gode venninne Rakel. Alle på festen, unntatt Rakels søster Mali, er ugifte. Noen begynner å snakke om en de kjenner som er syk. Det er litt deilig å snakke om andres ulykke – vel er de selv ugifte og fattige, men de er i alle fall friske. Så tar Mali over samtalen, hun kan fortelle om det ingen av de andre har erfaring med: barnefødsel. De andre lytter med gru til hennes fortelling om hvor vondt det er å føde barn.

Men så sier Birgitte: «Det skal bli slutt på slikt for den som ikke vil! Nå rår vi snart over vår egen kropp. Og det er det største som har hendt sia jorda ble skapt – når det blir da!» Karna skvetter til. Hun kjenner at hun blir rød, og tør ikke løfte blikket og se på de andre. Riktignok har hun selv gått for å høre foredrag i Arbeidersamfunnet om at det kunne bli mulig å forhindre fødsler. At doktorer skulle kunne stoppe det. En kvinnelig lege holdt foredraget, og salen hadde vært fullsatt. Men å skulle si høyt her hva hun mente – så alle hørte det? Ikke er hun sikker på hva hun mener heller. Hun skulle så gjerne hatt et barn selv. Men samtidig er det redselen for å bli gravid som har gjort at hun aldri har ligget med noen mann. Tilbud har hun hatt – noen har hun også vært fristet av, om ikke annet så for å slippe å være jomfru – men fordi tilbudene ikke har blitt fulgt av ekteskapsløfte har hun sagt nei.

Men hun har vært nære nok til å si ja til at hun ikke dømmer dem som har latt seg friste. Og hun kjenner kvinner som må leve med skammen med en uekte unge, mens mennene går fri. Er dette riktigere, enn at en kan hjelpes til å ikke få barn? Det hviskes også om dem som velger døden framfor en slik skam.

Karna våkner av tankene sine og oppdager at hun har sittet og smuldret kaken opp i småbiter. Hun lytter igjen til de andres snakk – ikke alle har vondt for å si sin mening om dette, slik hun har. Alle de ugifte mener visst at det ville være en god ting at en selv får bestemme om og når en vil ha barn. Men Mali er fortvilet: «Hvordan skal det bli seendes ut i verden, om alle kvinnfolk skal kunne bli kvitt følgene? Hva forskjell blir det da på gift og ugift?»

«Skal det være forskjell?» spør Berta Flink.

Illustrasjonsfoto: Nina Rundgren

«Nei,» sier Birgitte, «den eneste forskjellen er at den ugifte forsørger seg selv. Og hvorfor skal en gifte seg og få en bråte unger når en selv tjener til livets opphold? Men skal hun måtte leve som eremitt, bare fordi hun ikke er gift?»

«Ja, det skal hun det, Birgitte, det skal hun det, om det fins rettferdighet til! Hva skal en ellers ha igjen for å gifte seg!» Mali begynner å gråte.

«Ingenting!» ler Gyda.

«Folk blir klokere. Folk blir opplyste. Vi er ikke gammeldagse nå mer!»

Karna skvetter til og ser opp når hun skjønner det er Rakel som snakker. Hun trodde da ellers Rakel var som henne selv, forsiktig – og gammeldags? Har det skjedd noe som har fått henne til å skifte mening? Karna kommer til å tenke på at Rakel i det siste har begynt å snakke om Edvin, den ekle fyren. Det grøsser nedover ryggen på henne.

Karnas historie er skrevet av Heidi Elisabeth Sandnes basert på boka Den som henger i en tråd. Tekst i anførselstegn er direkte sitert fra boka.

Illustrasjonsfoto er tatt av Nina Rundgren spesielt for denne utstillingen.

Barnebegrensning

«Det skal bli slutt på slikt for den som ikke vil! Nå rår vi snart over vår egen kropp. Og det er det største som har hendt sia jorda ble skapt – når det blir da!» (s. 39)

Framskrittstro

«Folk blir klokere. Folk blir opplyste. Vi er ikke gammeldags nå mer!»
(s. 40)

Barn

«Av skrekk for å få barn hadde hun aldri latt en mann komme så nær seg. Av lengt etter barn lå hun våken så mangen natt.» (s. 40)

Religion og samfunn

«Ja, de kan da diskutere et eneste bibelsted i timevis – det, som står i åpenbaringen, betyr da mer for dem enn alt som skjer i verden og alt som står i avisene! Ingenting gjelder for dem uten det som hører gudsriket til. Slik er familiene flest, der jeg vanker.» (s. 108)

Å klare seg selv

«Vi vet å det vil si å bli satt ut på gata når vi er konfirmert, og skal sørge for oss selv! Vi er ikke enfoldigere enn at vi vet at det tar knekken på somme, og at verden står like godt!» (s. 130)

 

Publisert: 09.09.2009
KildenForeningen !les
© KILDEN. Spørsmål om opphavsrett rettes til KILDEN