fortellingeromhenne.no
Liten Idas historie

I tiden: 1940-tallet

Handlingen i Liten Ida foregår i Norge på slutten av andre verdenskrig. Idas mor er kjæreste med en tysk soldat, og det gjør livet vanskelig både for henne og for Ida. Det ble født minst 9000 barn under krigen som hadde norsk mor og tysk far. Mange av disse barna fikk en tøff oppvekst preget av mobbing og trakassering.

Det ble født minst 9000 barn under krigen som hadde norsk mor og tysk far.  Mange av disse barna ble dårlig behandlet, både i lokalmiljøene der de bodde, og fra det offentlige norske samfunn (illustrasjonsfoto: iStockphoto). Mange av barna som hadde tysk far og norsk mor ble dårlig behandlet, både i lokalmiljøene der de bodde og fra det offentlige norske samfunn. (Illustrasjonsfoto: iStockphoto)

I boka Liten Ida flytter Ida til en liten kystby i Nord-Norge for å bo sammen med sin mor og sin eldre bror. I byen har moren tatt arbeid for tyskerne, og også innledet et forhold til en tysk SS-offiser. Hverdagen preges av knapphet på mat, opphold i bomberom, og av Idas møte med fangene i den tyske fangeleiren i byen.

Rasjonering

Ida er alltid sulten, og drømmer om smør og førkrigsmat. Da andre verdenskrig brøt ut 1. september 1939, ble det straks også i det nøytrale Norge innført rasjonering (regler for hvor mye hver person kunne kjøpe av bestemte varer) på enkelte importvarer som kaffe, sukker og bensin. Men det var først etter at tyskerne okkuperte Norge 9. april at rasjoneringen virkelig ble plagsom, skriver Berit Nøkleby i sin bok om Drammens historie. Nå kunne ikke Norge lenger importere varer fra land som var i krig med Tyskland. Allerede i april 1940 ble korn, mel, erter og bønner, kaffe, te og sukker rasjonert. Senere i krigen ble rasjonene vesentlig mindre og omfattet det meste, og enkelte varer, som kaffe, te og sjokolade, var ikke å få lenger.

Hverdagen ble kjennetegnet av vareknapphet og svartebørs. Nordmenn pådro seg mangelsykdommer, men takket være hjelp fra særlig Danmark og Sverige klarte befolkningen seg forholdsvis bra. Ifølge den danske historikeren Aage Trommer beregnet man i Tyskland gjennomsnittsforbrukerens kaloribehov til 2.700 kalorier daglig. Danmark lå i topp med 3.100 kalorier daglig, mens innbyggerne i Norge, Belgia, Frankrike og Italia måtte nøye seg med 2.000 kalorier daglig, og østeuropéere var nede i 1.500 kalorier daglig eller mindre.

Rasjoneringskort som ble brukt under andre verdenskrig til fordeling av rasjonerte varer. (Illustrasjonsfoto: Nina Rundgren)Rasjoneringskort som ble brukt under andre verdenskrig til fordeling av rasjonerte varer. (Illustrasjonsfoto: Nina Rundgren)

Fangeleire og bomber

Tyskerne opprettet en lang rekke fangeleire i Norge under krigen, der det i tillegg til de norske fangene var krigsfanger fra Russland, Polen og Jugoslavia. Historiker Marianne Neerland Soleim har i sin doktorgradsavhandling dokumentert at tyskerne etablerte 470 slike leire i Norge i krigsårene. Man regner med at omtrent 12.000 russiske krigsfanger og tvangsarbeidere døde i Norge under andre verdenskrig.

Siden tyskerne har etablert leir i byen Ida bor i blir byen utsatt for stadige bombetokt fra de allierte styrkene. Tyske og allierte bomber traff norske mål mange ganger under krigen. Verst gikk det ut over Kirkenes, som ble offer for 320 bomberaid. Når det gjelder materielle tap, stod Finnmark og Nord-Troms i en absolutt særstilling i Norge ved slutten av krigen. Hele Finnmark og store deler av Nord-Troms var lagt øde etter at tyskerne hadde benyttet den brente jords taktikk for å hindre den sovjetiske hæren i å overta ressursene dit de kom.

Tyskerjenter

Jenter og kvinner som hadde et seksuelt forhold til tyske soldater under krigen ble ofte kalt for tyskerjenter, eller det enda mer negativt ladde begrepet «tyskertøser». Disse jentene møtte stor forakt i det norske samfunnet. De kunne bli beskyldt for ikke å være lojale overfor fedrelandet og for forræderi. Jentene ble ofte sett på som lette på tråden eller prostituerte. Det fantes nok prostituerte blant dem, men de fleste var bare unge jenter som forelsket seg i og ble kjærester med tyske soldater.

Flere forlovet seg, og mange av dem ønsket å gifte seg med sin tyske kjæreste. Men slike ekteskap måtte godkjennes av tyske myndigheter, og jentene måtte bevise at de var av «arisk rase». Veien fram til å få godkjent et slikt ekteskap var lang, og kanskje ble den tyske soldaten sendt til andre frontavsnitt eller falt i mellomtida. Forhold mellom kvinner fra lokalbefolkningen og utenlandske soldater er et typisk fenomen i krig, og skaper ofte store problemer for kvinnene det gjelder.

Straffet etter krigen

Mange såkalte tyskerjenter ble trakassert i lokalsamfunnene, spesielt under frigjøringsdagene. De kunne bli forfulgt, mobbet, plaget og skamklipt. Dette var for mange nordmenn en del av oppgjøret etter at krigen var over. I etterkant har det vært påpekt at mange av de nordmennene som samarbeidet med tyskerne av politiske eller økonomiske grunner, slapp unna med mindre straff enn det disse jentene ble utsatt for.

Den norske stat grep også inn overfor jenter som hadde vært kjæreste med tyske soldater, til tross for at de ikke hadde brutt norsk lov. Mange av jentene ble satt i fangeleirer, noen i flere måneder. Den offisielle begrunnelsen for dette var delvis at man ville beskytte jentene mot mobben og delvis at man ville forhindre spredning av kjønnssykdommer. En slik begrunnelse betydde at jentene ble framstilt som smittefarlige og løsaktige, og i virkeligheten var det en straff uten lov og dom.

Denne kvinnen har fått håret klippet av og jod helt over hodet. Folkemengden fører henne gjennom gatene før hun blir overlevert til myndighetene. (Foto: Krigsarkivet 2. verdenskrig/Scanpix)Denne kvinnen har fått håret klippet av og jod helt over hodet. Folkemengden fører henne gjennom gatene før hun blir overlevert til myndighetene. (Foto: Krigsarkivet 2. verdenskrig/Scanpix)

Det ble født minst 9000 barn under krigen som hadde norsk mor og tysk far. Hvor mange som ble født i det skjulte, vet vi ikke. Mange av disse barna ble dårlig behandlet, både i lokalmiljøene der de bodde og fra det offentlige norske samfunn. Historien om Ida viser hvor vanskelig det kunne være å bli født med tysk far i Norge på den tiden. Forakten som opprinnelig var rettet mot mødrene smittet over på barna.

(Tekst: Anja Enger og Marte Ericsson Ryste)

Befolkning

Det bodde 2 963 909 mennesker i Norge i 1940.

Aktuelle lenker

Kilde: Statistisk sentralbyrå

(ssb.no)

Kilder

Blom, Ida og Sølvi Sogner (red.) (1999): Med kjønnsperspektiv på norsk historie. Cappelen, Oslo


Ellingsen, Dag, Inga Dora Björnsdóttir og Anette Warring (1995): Kvinner, krig og kjærlighet. Cappelen, Oslo


Ericsson, Kjersti og Eva Simonsen (2005): Krigsbarn i fredstid. Universitetsforlaget, Oslo


Krieger, Joel (red.) (2001): The Oxford Companion to Politics of the World. Oxford University Press, USA


Nøkleby, Berit (1996): Drammen. En norsk østlandsbys utviklingshistorie. Bind V, Drammen


Olsen, Kåre (1998): Krigens barn. De norske krigsbarna og deres mødre. Aschehoug, Oslo


Trommer, Aage (1990): Den store alliance. Forlaget Gyldendal, København

 

Aktuelle lenker

Barn som utstøtt

(forskning.no)

Krigsbarn

(no.wikipedia.org)

Mange krigsbarn med vanskelige levekår

(ssb.no)

Portretter.no: Uhørte stemmer

(portretter.no)

Rett og slett forelsket

(kilden.forskningsradet.no)

Tøff oppvekst for krigsbarn

(forskning.no)

Drammen under 2. verdenskrig - Rasjonering og varemangel

(historieboka.no)

Bombene som rammet Norge

(aftenbladet.no)

Publisert: 09.09.2009
KildenForeningen !les
© KILDEN. Spørsmål om opphavsrett rettes til KILDEN