fortellingeromhenne.no
Sofies historie

10 spørsmål om Sofie

Besvart av Kristin Ørjasæter 8. oktober 2006.

NB, spoilers! Her avslører vi hvordan det går med Sofie. Hvis du skal lese boka, kan det være lurt å vente med å lese dette.

Hvorfor er Sofie redd for å forelske seg?

Sofie har lært av sine søstres eksempler at forelskelse fører til ulykke. Ingen av søstrene giftet seg med den de var forelsket i. De giftet seg med menn som de ikke engang respekterte, og begge ble ulykkelige i sine ekteskap. Den eldste døde raskt, den andre, som Sofie hadde beundret så sterkt, ble bitter og usympatisk. Sofie forestiller seg at dersom søstrene ikke hadde vært forelsket i en annen, hadde de ikke blitt fullt så ulykkelige i ekteskapet.

Amtmannens døtre foregår i en tid hvor kjærlighetsekteskapet ennå ikke er en selvfølge, men det er i hvert fall blitt et ideal – derfor foregår det en form for forhandling mellom foreldre og barn med hensyn til om kjærlighet kan føre til et fornuftig ekteskap. Sofies søster Amalie er et eksempel på det. Hun er den eneste av amtmannens døtre som gifter seg av kjærlighet. Men hun er egentlig ikke skildret som et ideal til etterfølgelse, og hennes ekteskap blir heller ikke spesielt lykkelig.

Amtmannens døtre tematiserer kjærlighet, men kritiserer samtidig samfunnet som ikke levner kjærligheten noen reelle muligheter.

Hva er det Sofie vil med livet sitt?

Hun vil utvikle seg, derfor skaffer hun seg kunnskap. Men hun gjør det i skjul fordi hun ikke vil bli fanget i det hun oppfatter seg en tradisjonell kvinnefelle – det vil si bli giftet bort til noen hun ikke respekterer. Og fordi hun ikke vil bli bortgiftet, leter hun etter andre måter å være kvinne på. Hun vil gjøre noe nyttig, men det er få muligheter for kvinner til å forsørge seg selv på Sofies tid. Ideen om å bli noe nyttig viser seg å være vanskelig å realisere uten å være gift. På den måten kan vi faktisk si at Sofie oppnår det hun som barn kjemper for – hun gifter seg ikke av kjærlighet, men i hvert fall med respekt for mannen. Derved går hun ikke til grunne i ulykkelig kjærlighet og hun blir et samfunnsnyttig menneske. Indirekte spør romanen om det er nok. 

Var Sofie en typisk jente på midten av 1800-tallet?

Hun fremstilles som et naturbarn, hun springer omkring på fjellet og er talentfull. Romanen viser at så lenge hun unngår å bli formet av familien og samfunnet, så er hun på sitt beste. Men selv etter hvert som hun vokser til og opplæres i hvordan unge kvinner skal te seg, beholder hun en naturlig dannelse – og hun framstår som bedre enn de personene som omgir henne. Dette menneskesynet, der de «naturlige» egenskapene opphøyes, hører til i romantikken (den estetiske retningen som dominerte på begynnelsen av 1800-tallet). Sofies naturlig dannelse er avgjørende for at jeg vil karakterisere Sofie som et litterært ideal. Derfor kan hun ikke sammenlignes med virkelighetens unge piker på hennes tid. Men de konfliktene som utspilles i romanen, gjenspeiler de konfliktene som ble utspilt på 1850-tallet.

Hvilken rolle spiller Sofies familie for henne?

Hun er selvfølgelig helt avhengig av familien. Unge menn kunne forlate familien, det kunne ikke unge kvinner i 1850-årene. De hadde overhode ikke noen måter å forsørge seg selv på.

Men romanen handler om hvilke strategier Sofie utvikler for å være seg selv i en familie og i et miljø som ikke deler hennes verdier.

Hvorfor knytter Sofie og lille Ada seg slik til hverandre?

Ada trenger en mor, og hun ’ser’ at Sofie er et godt menneske. Ada er så liten at hun fremdeles er naturlig og ikke tilgjort, det benytter Camilla Collett til å fortelle oss på en indirekte måte at Sofie er et ideal. Sofie bekrefter at hun er et godt menneske ved å være kjærlig overfor Ada som trenger henne. Med dette fremstiller Camilla Collett Sofie som det beste av det man den gangen definerte som det kvinnelige.

Hvorfor velger Sofie å gifte seg med prost Rein? 

Det henger sammen med synet på kjærlighet i Amtmannens døtre. Camilla Collett kritiserer samfunnet for ikke å levne kjærligheten noen reelle muligheter, og i og med at kjærlighetsekteskapet ikke lar seg realisere, er det bedre å gifte seg med en som man kan respektere enn med en som man ikke respekterer – slik de to eldste søstrene til Sofie gjorde. Sofie har stor respekt for Rein, spesielt for det arbeidet han gjør i sognet.

Som prostinne Rein får Sofie en mulighet til å leve et nyttig liv. Hun blir lærerinne for sognets piker, slik at til og med de fattige jentene lærer å lese og skrive. Det er et samfunnsnyttig arbeid. Og så får hun anledning til å gi Ada den omsorg og kjærlighet som hun trenger – hun blir i mors sted for Ada. Det å bli mor for andre kvinners barn var svært vanlig den gangen. Mange kvinner døde i barnseng, og deres barn vokste enten opp uten mødre, ble satt bort til slektninger eller andre, eller enkemannen giftet seg om igjen med en som kunne ta seg av barna. Amtmannens døtre avspeiler dette. Man mente at kvinners viktigste egenskap var at de var moderlige, og derfor får Sofie adgang til å leve ut sin kvinnelighet og moderlighet ved å gifte seg med en mann som trengte en reservemor til sine barn. Men Camilla Collett kritiserer samtidig dette synet, for vi ser at Sofie eldes for fort. Hun lever bare for andre, ikke for seg selv.

Burde Sofie og Georg Kold fått hverandre til slutt?

(Georg Kold heter han i 3. utgave fra 1878. I 1. utgave fra 1854-55 heter han Georg Cold, det gjør han også i 2. utgave. Men det er 3. utgave som er trykket opp og er i handelen – men der står det – feilaktig i kolofonen – at det er et opptrykk av 1. utgave.)

Tilsynelatende er grunnen til at Sofie og Georg Cold ikke får hverandre en stor tilfeldighet. Dersom Sofie ikke hadde gått til lintøyskapet akkurat da Georg Cold og Müller snakket om henne, og dersom ikke Müller tilfeldigvis hadde ankommet akkurat da Sofie hadde avslørt sin kjærlighet for Georg Cold og han ennå ikke hadde rukket å bekrefte sin kjærlighet til henne på en måte som han ikke kunne bryte, og dersom de hadde snakket sammen i tide ... Alle disse dersom ... ble sterkt kritisert da romanen kom ut. Camilla Collett ble kritisert for at hun tilla tilfeldighetene for stor rolle. Da romanen ble utgitt på nytt i 1879, skrev Camilla Collett et forord der hun argumenterte for at så tilfeldig er kvinners liv fordi kvinneidealet var å være beskjeden og fordi kvinner ikke fikk anledning til å ta styring over sitt eget liv – og det var nettopp det hun blant annet ville vise med romanen.

Men selv om tilfeldighetene hadde vært annerledes, tviler jeg på om et ekteskap mellom Georg Cold og Sofie ville blitt et lykkelig ekteskap. Det henger sammen med fremstillingen av Georg Cold. Han liker Sofie best når hun ligger i grotten og sover og ser ut som hun er død. Han blir irritert når hun kommer stormende inn med røde kinn og ser frisk og levende ut.

Hans kvinnesyn er rett og slett litt merkelig, det vil si han idealiserer Sofie, men idealet er estetisk, derfor tror jeg ikke han ville ha støttet henne i å være ’en levende person’.

Så heter han da også cold/kold/kald...

Når Georg Cold samtaler med Müller, snakker han denne etter munnen uten å gå dypere ned i hva denne egentlig kan ha ment, han tar det for gitt at Müller ikke synes at kjærlighet er noe å tillegge stor verdi, og han tar det for gitt at Müller ikke finner noe av verdi ute på landet. Georg Cold er altså ikke en spesielt ’dyp’ person, og han mangler integritet. Derfor tror jeg ikke at han kan ha så mye positivt å gi Sofie etter at hun har tatt ham igjen hva kunnskap angår – men inntil da profiterer hun på å ha ham som lærer.

Amtmannens døtre fremstiller Sofie som et ideal som ikke har sin like i noen andre enn muligens prost Rein.

Synes du det er en lykkelig eller ulykkelig slutt?

Det er den eneste mulige slutten, men den er ikke lykkelig. Sofie eldes for fort, hun lever et nyttig liv for andre, men hun er ikke lykkelig. Camilla Collett var en stor fortaler for kvinners kjærlighet, og med denne romanen viser hun oss at kvinners kjærlighet er samfunnsnyttig (Sofie Rein, slik Sofie blir hetende etter at hun gifter seg, er en samfunnsnyttig person som gir av sin naturlige kjærlighet til et sogn), men samtidig at det en personlig tragedie for Sofie at hun ikke kan gifte seg av lidenskapelig kjærlighet for da hadde hun selv blitt lykkelig. Det at samfunnet ikke tillater kvinners lidenskapelige kjærlighet å komme til sin rett, er en tragedie for kvinner, og det går ut over samfunnet også. 

Synes du historien om Sofie er relevant for oss i dag?

I ca. 1750 skrev Jean-Jacques Rousseau Émile som handler om hvordan man bør oppdra barn på en best mulig måte, slik at de skal bli gode samfunnsborgere. Han mente at gutter – eksemplifisert ved gutten Émile – skulle få lov til å leve som naturvesener inntil de var skolemodne, deretter skulle de få mye kunnskap. Jenter – eksemplifisert ved Sophie – skulle ikke få noe særlig kunnskap, og de skulle få være naturvesener i mye kortere tid. De skulle læres opp til å være mannen underdanig. Camilla Colletts roman er en kommentar til dette kvinnesynet. I dag har vi et annet kvinnesyn, men det er viktig at vi vet litt om hvordan kvinnesynet har vært tidligere.

I Amtmannens døtre foregår det en stadig forhandling om hva kjærlighet er og hva fornuft er. Det synes jeg er en diskusjon som fremdeles er relevant, selv om omstendighetene for forhandlingene er annerledes nå.

Men kanskje det viktigste med denne romanen er at den fremstiller en ung pike som strever med å finne en måte å leve sitt eget liv på i et miljø som mener at hun burde ha helt andre idealer.

Er Sofie feminist?

Det kommer an på hvordan man definerer feminisme. Jeg har utgitt en bok som heter Camilla. Norges første feminist. Jeg mener at Camilla Collett var feminist, men man skal huske på at begrepet ble definert på en annen måte den gangen enn nå. Camilla Collett selv hentet begrepet fra fransk – for henne betydde det altså kvinnelig – hun var en forkjemper for det kvinnelige. Camilla Collett kjempet for at kvinnelige egenskaper skulle verdsettes like høyt som mannlig egenskaper. I dag vil man vel heller diskutere hva som er forskjellen på kvinnelige og mannlige egenskaper.

Men når det gjelder Sofie ... jeg leser ikke Sofie som en som kjemper for kvinnelige egenskaper, men som en som kjemper for å få være en dannet og nyttig og kjærlig og lidenskapelig person. Sammen med Rein kan hun være dannet og nyttig og kjærlig. Lidenskapelig kan hun derimot ikke være sammen med ham fordi hun ikke er forelsket i ham. Og den mannen hun er forelsket i er for kald til at det kan bli noe mellom dem – og med ham er det slett ikke sikkert at hun ville fått anledning til å være nyttig.

Amtmannens døtre handler ikke om hvorvidt Sofie er feminist eller ei, men om at det var umulig å være kvinnelig (dannet og nyttig og kjærlig og lidenskapelig), og hvordan Sofie derfor må manøvrere for å etterleve sine idealer. Sofie kjemper ikke for å være kvinnelig, men for å være seg selv. Romanen derimot er et argument for at det som for Sofie var å være seg selv, er å være kvinnelig. Romanen er feministisk – slik Camilla Collett definerte feminisme.

Kristin Ørjasæter

Kristin Ørjasæter er litteraturviter og har arbeidet med Camilla Collett i en årrekke. I 2003 ga hun ut boka Camilla – Norges første feminist. Her svarer Kristin Ørjasæter på noen av våre spørsmål om Sofie.

Aktuelle lenker

Camilla – Norges første feminist

(kilden.forskningsradet.no)

Publisert: 09.09.2009
KildenForeningen !les
© KILDEN. Spørsmål om opphavsrett rettes til KILDEN