fortellingeromhenne.no
Sofies historie

I tiden: 1800-tallet

Sofie i boka Amtmannens døtre vokser opp i et borgelig miljø på midten av 1800-tallet i Norge. På denne tiden var det bare en liten del av befolkningen som hadde stemmerett, og det var en alminnelig tanke at de som skulle bestemme var menn som eide jord eller var embetsmenn. Sofie og hennes søstre hadde ikke adgang til å studere ved universitetet eller ta artium, og de hadde ikke rett til å arbeide for offentlige etater eller som lærere.

De unge pikene i overklassen skulle lære dannelse og få en innføring i de skjønne kunster, og målet var å tiltrekke seg en ektemann.De unge pikene i overklassen skulle lære dannelse og få en innføring i de skjønne kunster. Målet var å tiltrekke seg en ektemann. (Foto: Atelier KK. Universitetsbiblioteket i Bergen)

Menn og kvinner hadde ulike roller i samfunnet og forestillingene om forskjellene mellom kjønnene ble forsterket i løpet av 1800-tallet. Tidligere hadde familien vært et arbeidsfellesskap i hjemmet, men i denne perioden ble produksjonen i stadig økende grad flyttet ut av hjemmet. Kvinnene ble værende i hjemmet med ansvar for barn og husarbeid. Mennene skulle arbeide ute, ta de politiske avgjørelsene og styre økonomien.

Avgrensingen av den private familiesfære gjaldt først og fremst for borgerskapet. Man måtte ha både penger og tjenerskap for å ha frue og stue «på stas». Og det var strenge krav for kvinner som ønsket å tilhøre kretsen av dannede damer. Det var for eksempel ikke akseptabelt for kvinner i de øvre sosiale lag å ta lønnet arbeid utenfor hjemmet. Deres arbeid var å være gode, omsorgsfulle mødre, og det var i denne perioden at man begynte å snakke om hvor viktig det er å ha et hyggelig hjem. De unge pikene i overklassen skulle lære dannelse og få en innføring i de skjønne kunster, og målet var å tiltrekke seg en ektemann. Veldedighet og selskapelighet ble de store begivenhetene i livet.

Datidens ungpikeideal gikk også ut på at man ikke skulle stikke seg frem. Særlig gjaldt dette i forholdet til det annet kjønn. En ung pike måtte aldri signalisere noen interesse, selv om kjærligheten brant i henne. Hun skulle pent sitte med hendene i fanget og vente til han – eventuelt – «erklærte sine hensikter», som det het, ved tilbud om forlovelse.

Frigjøre følelseslivet

Da Camilla Collets Amtmannens døtre kom ut, var det nettopp frigjøringen av kvinnens følelsesliv som var forfatterens ærend: en kvinne skulle, like fritt som en mann, kunne gi uttrykk for og akseptere sine følelser overfor den hun var blitt forelsket i. Kjærligheten mellom mann og kvinne blir meningsløs når konvensjonene tvinger den ene parten til emosjonell passivitet, slik at hun brenner inne med sine følelser, mente Collett.

Cecilie Thoresen Krog (født 1858, død 1911) kvinnesaksforkjemper og Norges første kvinnelige student.Cecilie Thoresen Krog (født 1858, død 1911) kvinnesaksforkjemper og Norges første kvinnelige student.

Kvinner over 25 år hadde kun myndighet som «mindreaarige mannspersoner», det vil si at de ikke var myndige til å bestemme over sitt eget liv. I 1863 fikk ugifte kvinner over 25 år samme myndighet som voksne menn, men den mistet de om de giftet seg. I 1888 fikk vi en ekteskapslov som gjorde gifte kvinner myndige. Og da Cecilie Thoresen som første kvinne satte fram et krav om å få studere ved universitetet, fikk hun etter litt debatt gjennomslag for en lovendring og ble Norges første kvinnelige student.

Arrangert ekteskap

Arrangert ekteskap, ofte kalt «fornuftsekteskap», var utbredt blant borgerskapet i Norge på 1800-tallet. Det innebar at mange foreldre var med på å finne et «godt parti» til døtrene sine. Etter loven måtte både kvinnen og foreldrene hennes samtykke i ekteskapet. Å få døtrene godt gift var viktig ettersom kvinnene i de øvre sosiale sjiktene hadde få muligheter til å arbeide for å forsørge seg selv. De måtte ha en mann som kunne forsørge dem. Å ha flere ugifte døtre boende hjemme kunne bli dyrt for en familie. Det var nok ikke bare i romanen Amtmannens døtre at kvinnene samtykket under stort press.

Likevel var det mange kvinner som ikke giftet seg. Grunnen var både at det var «mannsunderskudd» i Norge mot midten og slutten av 1800-tallet, fordi mange menn hadde utvandret til Amerika, og fordi en del kvinner ville beholde en uavhengighet som de kunne få om de ikke giftet seg.

I tiden da Amtmannens døtre kom ut, skjedde det også en endring i seksualmoralen i Norge. På 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet hadde det vært vanlig at kvinnene var gravide eller hadde fått barn før de giftet seg.  En forlovelse var like juridisk bindende som et ekteskap, og det var ikke uvanlig å ha sex med sin forlovede. Det kan også se ut som at fordømmelse av ugifte mødre var svakere enn den ble utover 1800-tallet. Nye tanker om menneskets rett til lykke og kjærlighet kom med idealene fra den franske revolusjonen, men paradoksalt nok økte dette kontrollen med kvinnene. Det ble fortsatt født mange barn utenfor ekteskap i lavere sosiale lag, og dette førte til stor ulykke for mødrene. Mennene, derimot, mistet mye av det ansvaret de før hadde hatt i forhold til «uekte barn». Tanken om kjærlighetsekteskap ble også viktigere enn før.

Men igjen førte dette til mindre frihet for kvinnene – redselen for at de skulle forelske seg i «feil» mann, gjorde at foreldrene gjerne skjerpet kontrollen.

Tjenestepiker

Amtmannens døtre handler om en familie i det øvre sosiale sjiktet i samfunnet, og i boka går det tydelig fram at det var et skarpt skille mellom samfunnsklassene.

Å jobbe som tjenestepike i noen år var svært vanlig for bonde- og husmannsjenter.Å jobbe som tjenestepike i noen år var svært vanlig for bonde- og husmannsjenter. (Foto: Universitetsbiblioteket i Bergen)

Det livet Sofie lever, er langt fra et vanlig kvinneliv i Norge på midten av 1800-tallet. Å jobbe som tjenestepike i noen år var svært vanlig for bonde- og husmannsjenter. De jobbet for kost, losji og klær, og de fikk kanskje en pengeslant en gang i blant. Dette ble dessuten sett på som en læreperiode hvor de lærte å drive et hushold. Blant gifte kvinner var det ikke uvanlig å arbeide med salg i smått eller «småindustri», søm, vask og stryking, sysler som delvis kunne drives hjemme og kombineres med hus og barn.

Kvinnene utenfor det øvre borgerskapet skulle ikke være til stas, de skulle arbeide. Og for disse kvinnene var fattigdommen og harde arbeidsvilkår de største utfordringene i hverdagen.

Stemmerett

Camilla Collett er blitt hyllet som den som først tok opp den feministiske ideen i Norge med boka Amtmannens døtre i 1854. Men ingen av Colletts skrifter oppfordrer direkte til stemmerett eller andre krav om politiske rettigheter. For henne var kvinnens stilling i familien og ekteskapet viktigere. Hun ønsket for eksempel at man skulle fjerne ordlyden i vielsesritualet om at kvinnen skal lyde sin ektemann. Likevel var boka et første varsel om hva som skulle komme. For i årene fram mot århundreskiftet fikk kvinnesaken flere stemmer i Norge. I 1884 ble Norsk Kvindesagsforening, den første kvinneorganisasjonen i Norge, stiftet, og året etter ble Kvindestemmeretsforeningen etablert. Selv om det fortsatt skulle gå noen år før man hadde alminnelig stemmerett for alle voksne kvinner og menn, var det mindre motstand mot kvinnelig stemmerett i Norge enn i mange andre land. Kampen for å oppløse unionen med Sverige radikaliserte politikken i Norge.

Mer utdannelse og erfaring ga flere kvinner en forståelse av hvordan politikken fungerte og hvordan politiske mål kunne oppnås og burde formuleres. Idémessig hadde kvinnesaken sitt opphav i opplysningstidens krav til frihet, likhet og brorskap. Kvinnene som kjempet side om side med menn i 1700-tallets revolusjoner, krevde også å få del i rettighetene som ble vunnet.

(Tekst: Marte Ericsson Ryste)

Befolkning

Det bodde 1 467 398 mennesker i Norge i 1855.

Aktuelle lenker

Kilde: Statistisk sentralbyrå

(ssb.no)

Noen viktige årstall

1858: Som første offentlige etat åpnes Telefon- og telegrafetaten for kvinner.


1860: Kvinner får bli lærere i folkeskolen på landet. I 1869 får de den samme retten i byene.


1866: Kvinner får samme rett til å drive håndverk som menn.

Aktuelle lenker

Les mer på kvinnehistorie.no

(kvinnehistorie.no)

Giftermål

Gjennomsnittalderen ved giftemål i Norge på midten av 1800-tallet var ganske høy, 28,1 for kvinner og 30,5 for menn. Borgerskapet skilte seg imidlertid ut, her var det vanlig at mennene var eldre og kvinnene en del yngre. Eilert Sund, som gjorde en sosiologisk undersøkelse av Norge på 1850-tallet, undret seg over at bondeguttene valgte kvinner på sin egen alder, og ikke unge jenter med ynde, slik borgerskapet gjorde.

Aktuelle lenker

Gjennomsnittlig giftemålsalder

(ssb.no)

Kilder

Bjurman, Eva Lis (1998): Catrines Intressanta Blekhet: Unga Kvinnors Möten med de Nya Kärlekskraven. Brutus Östlings Bokförlag Symposion, 1998, Stockholm


Lützen, Karin (1998): Byen tæmmes: kernefamilie, sociale reformer og velgørenhed i 1800-tallets København. Hans Reitzel, København


Telste, Kari (2005): Det rare: jenter og seksualitet gjennom 100 år.
NKS, Schibsted, Oslo


Telste, Kari (2003): Kjærlighetens maskerade. Fornuft og følelser i forhandlinger om ekteskap på 1700-tallet. Tidsskrift for kulturforskning nr. 4

Aktuelle lenker

Kvinner i fagbevegelsen

(kvinnerifagbevegelsen.no)

Kvinnestemmerettens historie

(stemmerett.no)

Mange boller i bunadene

(forskning.no)

Om tjenestepikene i Kristiania

(ude.oslo.no)

Smått med jomfrubruder på 1800-tallet

(apollon.uio.no)

Ut å søke tjeneste

(kilden.forskningsradet.no)

Publisert: 09.09.2009
KildenForeningen !les
© KILDEN. Spørsmål om opphavsrett rettes til KILDEN