fortellingeromhenne.no
Sofies historie

Utgaver og anmeldelser

Første del av Amtmannens døtre kom ut med anonym forfatter i desember 1854. På tittelbladet står årstallet 1855, og dette blir ofte oppgitt som utgivelsesåret. Andre del av boka ble gitt ut i 1855. Boka møtte kritikk, blant annet ble den ansett for å være altfor pessimistisk – så ille kunne da ikke kvinnens stilling være? Men romanen ble lest. I 1860 kom 2. utgave, mens 3. utgave kom i 1879. Dette var den siste utgaven forfatteren selv hadde hånd om, og hun skrev her et nytt forord og satte inn noen fotnoter.

Romanen har kommet i en rekke utgaver også etter dette, i mer eller mindre opprinnelig språkdrakt og med tre ulike titler: originalens Amtmandens Døttre, deretter Amtmandens Døtre og i de nyeste utgavene Amtmannens døtre. På Camilla Colletts tid var skriftspråket i Norge dansk, og med unntak av noen dialektuttrykk er det dette språket hun skriver på. Det er dessuten en form for dansk som allerede da var gammeldags, og det kan være tungt å lese originalteksten i dag. I nyere utgaver er språket derfor noe modernisert, og i 2006 kom boka i oversatt utgave. Oversetteren har forsøkt å bevare den opprinnelige tonen ved å bruke et konservativt bokmål, og denne utgaven er langt mer tilgjengelig enn de tidligere. Det er forlaget Vigmostad og Bjørke som står for utgaven og oversettelsen er ved Willy Dahl.

Anmeldelser:

Her er noen utvalgte sitater fra anmeldelser av 3. utgave i 1879, som for øvrig kostet 4 kroner og 75 øre i heftet ugave og 6 kroner innbundet:

Aftenbladet:

[…] og man saa, at bogen ikke alene stod paa høiden af hva vor literatur i hine aar præsterede, men besad en selvstændighed, et alvor, en mørk skjønhed, der sikrede den en plads blandt vort lands bedste literaturfrembringelser. […] Men det maa strax føies til: de fleste vare ikke begeistrede, de fleste vare forargede, og man fik høre de fornøieligste udtalelser om, hvad bogens tendents egentlig var. Den almindelige udtalelse var vel den, der slog sig til ro med, at bogen var en utilbørlig forordning om at «damerne selv skulde have lov at fri». […].

Men det forunderlige var, at […] man vedblev at tale om det, efterat det allerede forlængst havde tabt nyhedens interesse; […]. Nævne vi nu «Amtmandens døtre» som en gammel bog, saa er det med den samme bitanke, hvormed vi nævne gammel vin og gamle venner. Thi denne bog har gjort sig selv hurtigt gammel derved, at den har hjulpet til raskere at omgestalte forholdene. Men netop derfor bliver den i en anden forstand aldrig gammel, d.v.s. den tilhører vor nationallitteratur, den er inregistreret som et led i denne, der ikke kan og ikke skal overspringes, naar man nævner de aandsværker, der have betinget Norges nutidsliv.

Ude og hjemme:

Et talent som hendes [Collett] trænge vi netop til i vore tider, hvor man med rette fordrer virkelighedsbilleder og realistiske skildringer; hvor man vil, at forfatteren skal kunne garantere for de existensers tilstedeværelse, som han skildrer, og hvor man forlanger, at poesien skal have et bestemt, sædeligt maal, en i stor forstand moralsk opgave, og gjøre os opmærksom paa samfundsonderne og diskutere samfundsopgaverne.

Ukjent anmeldelse:

De fleste har nok hørt lidt om, at hun [Collett] er af dem, der kjæmper for kvindens emancipation. Stort mere ved man ikke. I vort lysskye samfund er dette nok. Det skræmmer.

Men mon denne kvinde-emancipation i grunden er saa farlig? Og specielt, mon Camilla Collets Ideal er det! Vi kan ikke give bedre svar end ved at henvise til «Amtmandens Døtre». Hva er det, hun vil have frigjort? Det er det kvindelige i kvinden. Hun vil at kvinden skal være et frit tænkende væsen, som skal udfolde de gaver, naturen har udstyret hende med uden at hindres af alt det trykkende, sædvane, mangel paa aandelig udvikling, mandens raa herredømme o.s.v. udøver. Og maa vi ikke alle her være enige med hende?

Men hun vil ikke, at damer skal gaa i herreklæder, eller skraa tobak, heller ikke vil hun indføre kvindelig værnepligt eller kvindelig politisk stemmeret, – og maa vi ikke atter være enige med hende?

Kilder

Willy Dahl 2006: Forord i Amtmannens døtre, Vigmostad og Bjørke.

Publisert: 09.09.2009
KildenForeningen !les
© KILDEN. Spørsmål om opphavsrett rettes til KILDEN