fortellingeromhenne.no

Flere historier

Saga møter jentevolden

Annette Münch: Jenteloven (2009)
Uten forvarsel må Saga flytte fra faren til moren. Hun flytter fra bygda til byen. Mens hun venner seg til den nye tilværelsen, oppdager hun at faren har forsvunnet. I søken etter fellesskap og trygghet blir hun del av en jentegjeng som styres etter spesielle lover og regler, som det forventes at alle skal følge. Hvis ikke, kan det få katastrofale følger. Vennskapet mellom jentene settes foran alt, og de nøler ikke med å bruke vold eller å begå kriminelle handlinger for å markere revir og sette seg i respekt.

Lenker:
Les om boka, bakgrunnen og jentelovene på forfatterens hjemmeside
Les omtale hos Cappelen Damm
Les anmeldelse i Aftenposten
Se intervju med Annette Münch og voldsforsker Ragnhild Bjørnebekk på TV2 Nyhetskanalen

Tora blir spedalsk

Mette Newth: Det mørke lyset (1995)
Tora er hovedpersonen i Det mørke lyset av Mette Newth. Boka kom i 1995, men handlingen er lagt til 1800-tallet. Tora vokser opp i en liten bygd på Vestlandet, i en familie som er preget av farmorens mørke religiøsitet. Det viser seg at både Tora og moren hennes er rammet av spedalskhet, og Tora blir sendt til St. Josephs hospital i Bergen. Der holdes de «urene» på trygg avstand fra resten av samfunnet. Tora blir venn med Jomfru Dybendal, som er fra en «fin» familie, og hun lærer å lese av henne. Møtet med bøkene blir et møte med Toras egne tanker, og det hjelper henne til å finne ut det hun grunner mest på: Er Gud en god Gud som bryr seg om sine barn?

Lenke:
Les omtale hos Porsgrunn bibliotek

På jakt etter motstand

Else Breen: Mias kråke (1970)
På 1970-tallet kom det ut en rekke bøker om hvor vanskelig det er å være tenåring, og dette er en av dem. Mia har foreldre som er alt for forståelsesfulle og en lillesøster som er et snilt englebarn. Selv krangler Mia med alt og alle. Hun krangler med kjæresten fordi han ikke skjønner at Mias foreldre er noe å klage over, og med bestevenninnen fordi de er interessert i samme gutt. Men etter hvert ser Mia at det nok finnes dem som har større problemer enn henne, og at hun kanskje kan være til hjelp for andre. Boka fikk Kultur- og kirkedepartementets litteraturpris i 1970, og den tyske oversettelsen fikk også to priser. Den ble også utgitt med tittelen Du kan aldri vite (1975).

Lenke:
Les om Else Breen på Wikipedia

Tove går i dekning

Evi Bøgenæs: Toves hemmelighet (1943), Tove går i dekning (1946) og Tove arbeider videre (1947)
Handlingen finner sted under andre verdenskrig mens tyskerne okkuperer Norge. Hovedpersonen Tove er ganske stille og sjenert. De tre beste venninnene hennes heter Anniken, Wenche og Anne Kari, men etter hvert får hun en ny, god venn i Jan Fredrik. Tove sliter med rasjonering, vanskelig økonomi og en ansvarsløs og rotete mor, men hun er ikke den som lar seg knekke. I stedet kommer hun inn i det illegale motstandsmiljøet gjennom Jan Fredrik. Etter hvert må hun gå i dekning. Den illegale gruppen hun er med i, blir stadig mindre. Angivere lurer overalt, og flere blir skutt eller arrestert. Forholdet til Jan Fredrik blir imidlertid stadig dypere, og til slutt forlover de seg. Endelig kommer også freden til Norge.

Lenker:
Les om Evi Bøgenæs i Store norske leksikon
Les omtale hos Bokkilden
Les omtale hos Deichmanske bibliotek

Ingri møter voksenverdenen

Torill Eide: Skjulte ærend (1993)
Denne boka om Ingri som drar hjemmefra for å gå på skole i byen, fikk Brageprisen i 1993. Reisen til byen blir en reise ut av barndommen for 16-åringen. Hun stikker foten innenfor den halvåpne døra til de voksnes verden, inn i et rom som er fremmed, rart og spennende. Og det er  nakent der, veldig nakent, men ikke like farlig som hun trodde. Boka handler om drømmer – og om dragningen mot det ukjente og forbudte.

Lenker:
Les om Torill Eide på barnebok.no
Les om Torill Eide hos Gyldendal

Internasjonale Anna

Anne Ch. Østby: Anna@verden.com (1999), Anna + framtid, søk (2000) og www.veienvidere/Anna (2003)
Anna flytter verden rundt med foreldrene sine og vokser opp under stadig skiftende forhold. Faren jobber for FN, så Anna har nesten alltid bodd i utlandet. I den første boka er hun 13 år. Hun forelsker seg i amerikanske Chris i Almaty i Kasakhstan og blir helt knust da familien må flytte til Islamabad i Pakistan. Hun beholder likevel kontakten med Chris og andre venner gjennom e-post. I den neste boka er Anna blitt 15 år. Snart må hun bestemme hva slags utdanning hun skal ta og hvilken vei hun skal gå. Dessuten vet hun ikke om hun skal satse på kjæresten Chris eller på Paul som får henne til å dirre hver gang han dukker opp. I den siste boka er hun blitt ett år eldre. Fortsatt bor familien i Islamabad, men nå skal de snart flytte. Anna har lyst til å studere i USA, men hun vet ikke helt hva hun vil studere. Samtidig får hun møte en annen kultur på en voldsom måte gjennom familiens hushjelp. Datteren til hushjelpen blir satt fyr på av sin mann fordi hun ikke oppfører seg slik han vil. Anna oppsøker en hjelpeorganisasjon for utstøtte, æreløse kvinner, og hun lærer hva enkelte ektemenn kan tillate seg å gjøre med hustruer. I tillegg er det mye å ta stilling til på kjærestefronten.

Lenker:
Les omtale i Norsk Skoleforum
Les omtale hos Norli
Les omtale hos Porsgrunn bibliotek
Les om Anne Ch. Østby på Wikipedia

Kristin velger sin egen husbond

Sigrid Undset: Kransen (1920), Husfrue (1921), og Korset (1922).
Kristin er datteren til storbonden Lavrans i Sel i Gudbrandsdalen. Hun vokser opp med et nært forhold til faren sin, som er en aktet mann. Kristin blir tidlig lovet bort til en mann som foreldrene har valgt. Men når hun går på klosterskole i Oslo, møter hun Erlend som redder henne fra å bli overfalt av røvere – og faller pladask for han. Erlend er vakker og sjarmerende, men han har et dårlig rykte og barn med en annen kvinne. Likevel innleder Kristin et lidenskapelig forhold til Erlend, og bestemmer seg for å holde fast på ham til tross for foreldrenes motstand.

Lenker:
Les mer om boka på Wikipedia
Les om filmen Kristin Lavransdatter på Wikipedia
Les om boka på nettskolen.no
Les mer om Sigrid Undset på Wikipedia
 

Lesbisk på 1960-tallet

Gerd Brantenberg: Sangen om St. Croix (1979), Ved fergestedet (1985) og For alle vinder (1989)
Triologien forteller om Ingers oppvekst i Fredrikstad i årene etter andre verdenskrig. I den første boka får vi innblikk i livet til mange av menneskene rundt Inger, mens i de to neste bøkene dreier det seg mest om henne. Vi følger Inger når hun reiser som au pair til Edinburgh og forelsker seg i Sheila. Tilbake i Oslo som student forelsker hun seg i Rose Mary. Men Inger befinner seg i 1963, og hun kan ikke hoppe over dette tiåret til en tid hvor sånt  går an.

Lenker:
Les om Gerd Brantenberg på skrift.no
Hør intervjuer med Gerd Brantenberg hos NRK
Les intervjuet Lesbisk rebell kampdager.no

Hvem er glad i So Hyun?

Aase Foss Abrahamsen: Glad i deg (1991)
Husker du So Hyun fra boka Fint at ikke alle er like? Hun er født i Korea og adoptert av norske foreldre da hun var noen få år gammel. I Fint at ikke alle er like hører vi hvordan hun hadde det i Korea og på barnehjemmet der, og hvordan det var å komme til Norge der alt var annerledes. I boka Glad i deg er So Hyun blitt eldre. Hun synes storesøsteren Liv er veldig pen. Hun er høy, med lyst hår og blå øyne. So Hyun er liten, nesten firkantet og har flat nese. Liv har stadig nye kjærester, mens So Hyun frykter at ingen gutter noen gang vil forelske seg i henne. Hun er så annerledes og håpløs.

Lenker:
Les om Aase Foss Abrahamsen i Store norske leksikon

Albertine ender på gata

Christian Krogh: Albertine (1886)
Albertine er hovedpersonen i denne romanen, som ble forbudt allerede dagen etter at den kom ut. Hun er en fattig sypike som bor sammen med sin mor og syke bror. En dag våger hun og venninnen seg på byen, og Albertine får smaken på utelivet. Hun forelsker seg i en eldre herre, men ham får hun ikke. I stedet blir hun invitert med hjem til politifullmektig Winther. Han serverer henne noe å drikke som får henne til å sovne. Hun våkner av at hun blir voldtatt. Etterpå blir hun innkalt til politilegen som andre prostituerte, og hun ender selv som gatetøs. Boka viser hvor urettferdig og vanskelig livet var for fattige piker, samtidig som den spilte en viktig rolle for å få avskaffet offentlig prostitusjon i Norge.

Lenker:
Les omtale på Leserglede
Les omtale hos Svenn Richard Mathisen
Les om Christian Krogh på Wikipedia

En kvinnelig Mowgli

Elin Brodin: Ulvinnen (1986)
To år gamle Julie blir borte i jungelen, og blir oppdratt av ulver. 14 år senere blir hun funnet av menneskene og tatt tilbake til sivilisasjonen. Men er livet blant menneskene det rette for Ulvinnen, eller hadde hun det bedre blant ulvene?

Lenke:
Les om Elin Brodin i Store norske leksikon

Jakten på biologien

Camilla Ønvik Pedersen: Da tigrene røykte (2007)
Kathinka er adoptert fra Korea og reiser dit for å se om hun kan finne ut mer om «det biologiske» enn det hun har liggende i en skoeske hjemme i Norge. Det blir et vanskelig og spennende møte med land hvor hun ser ut som alle andre, men ikke snakker spåket eller kjenner veiene. Å finne sannheten om det biologiske er heller ikke lett. Og er det best å tro eller å vite?

Lenker:
Les omtale på Camilla Ønvik Pedersens hjemmeside
Les omtale hos NRK
Les omtale i Bergens Tidende

Nemis syn på verden

Lise Myhre: Nemi (Tegneserie)
Nemi har langt, svart hår, svarte klær og kritthvitt ansikt. Hun elsker heavy metal og hater Britney Spears. Dessuten drikker hun mer øl enn de fleste – og hun elsker sjokolade. Nemi vil ikke være voksen, selv om hun er godt opp i 20-årene. Hun vil feste, leke og more seg – ikke betale regninger og jobbe. Ikke liker hun matlaging og husarbeid, heller, noe som preger leiligheten hennes. Nemi kan gjerne fantasere om drømmemannen, men har aldri kjæreste. Hun liker ikke forpliktelser. Derimot hender det ganske ofte at hun overnatter sammen med gutter hun møter på byen. I tillegg elsker hun drager, eventyr og alle slags fantasivesener – helst de skumleste blant dem. Det er mye bedre å spille tv-spill og å drømme seg bort i en eventyrverden enn å gjøre kjedelige voksenting, synes Nemi.

Lenker:
Les omtale på Wikipedia
Les om Lise Myhre på Wikipedia
Les dagens Nemi-stripe i Dagbladet

Tove fra drabantbyen

Tove Nilsen: Skyskraperengler (1982), Skyskrapersommer (1996), G for Georg (1997)
Tove er hovedpersonen i Tove Nilsens trilogi Skyskraperengler, Skyskrapersommer og G for Georg. Hun vokser opp i drabantbyen Bøler i Oslo på 1960-tallet. Første gang vi møter Tove er hun 11 år og litt usikker, selv om hun prøver å utgi seg for å være tøffere enn hun er. Når Tove ikke leser bøker, er hun sammen med venninnene Siri og Rita. De forsøker å finne ut av hva som skjer med kroppen under puberteten, og om de voksnes store tabuemne: seksualitet. I Skyskrapersommer er Tove blitt 13 år og får en mer begivenhetsrik sommer enn hun kunne forestilt seg. Ikke minst fordi klassens versting, Goggen, er hjemme og begynner å dukke opp oftere enn før. I den siste boka, G for Georg, er Tove blitt 14 år. En dag sniker hun seg avgårde til en telefonkiosk der hun ringer til Goggen som er plassert i forbedringsanstalt på Bastøy. Litt senere er han på rømmen fra både politi, foreldre og skole, og Tove er den eneste han stoler på.

Lenker:
Les om trilogien hos Oktober
Les om Tove Nilsen og bøkene hennes hos Oktober
Les anmeldelser hos Bokkilden
Les om Tove Nilsen og bøkene hennes på Wikipedia
Hør intervju med Tove Nilsen hos NRK

Selma er ikke interessert i gutter

Torunn Lian: Ikke naken ikke kledt (2000) (utgitt i 2004 med tittelen: Ikke naken)
Selma er snart tretten år og liker ikke at venninnene hennes er begynt å interessere seg for gutter og sminke. Selv har hun verken tro på forelskelse eller kjærlighet, og vil heller vie livet sitt til viktige sysler, som å få nobelprisen. Samtidig har hun begynt å få problemer med farens samboer Annelise, som hun egentlig liker veldig godt. Hun har begynt å drømme om moren sin som er død, og hun liker å såre Annelise litt, være litt sur … Selma bestemmer seg for å la fnisete venninner seile sin egen sjø og begynner i stedet å spille fotball og gå på stranda med Andy og et par andre gutter fra klassen. Sammen med dem kan hun være seg selv. Sånn virker det i alle fall til å begynne med. Men gutter kan også bli forelsket, og da er det duket for problemer igjen.

Lenker:
Les omtale hos Aschehoug
Les om Torun Lian og bøkene hennes hos Aschehoug
Les om Torun Lian og bøkene hennes på Wikipedia

Boka er også filmatisert. Les om filen på Snurrfilm.no

Signe hjelper Tamalon

Gro Dahle: Fem vinder over Tamalon (2001)
En dag begynner det å skje underlige ting rundt Signe. Hun hører stadig oftere at noen hvisker navnet hennes, og hun finner hvite fjær og lapper med et telefonnummer. Hun ser også flere rare skikkelser i mørke klær. Samtidig blir foreldrene, lærerne og de andre elevene så merkelige og sløve. Hva skjer?  Da tar Agaman og skytsengelen Emiel med seg Signe og lillebroren hennes til en verden kalt Tamalon, som er herjet av onde krefter. Signe er utpekt som den som kan fri fangene fra den mørke byen Jalal og redde Tamalon fra sin dystre skjebne. Det blir en lang og farefylt ferd for søsknene.

Lenker:
Les anmeldelser hos Bokklubben
Les omtale på barnebok.no
Les om Gro Dahle på Dagbladets forfattersider

Anette skal begynne å røyke og drikke

Ingelin Røssland: Kunsten å inhalera (2001)
Anette er snart 16 år og er hovedpersonen i Ingelin Røsslands bok Kunsten å inhalera. Hun bor i en avsidesliggende bygd på ei lita øy på Vestlandet der hun synes det skjer alt for lite. Annette er skoleflink, men skjemmes over det, og hun synes foreldrene er for greie. Hun vil være tøffere og mer opprørsk. Sammen med venninna Christin inngår Anette et nyttårsløfte om at de skal begynne å røyke og drikke. Dessuten vil hun kysse den høye, mørke Bobby – den absolutt kjekkeste gutten på øya.

Lenker:
Les omtale hos Samlaget
Les om Ingelin Røssland og bøkene hennes hos Samlaget
Les om Ingelin Røssland og bøkene hennes på Wikipedia

Lotte og Marie

Trude Helén Hole: Sannheten om Lotte-Marie: usensurert (2006)
Lotte-Marie er en svært splittet person. Mens Lotte er vill og hemningsløs, er Marie den korrekte og effektive forretningskvinnen. Etter at Lotte-Marie fylte tretti, plages hun av at tiden går så altfor fort, og hun bestemmer seg for å prøve ut nye sider ved seg selv. Det blir problematisk, for kjæresten hennes kjenner bare til Marie, ordensmennesket. Dessuten er han altfor kjedelig til å være drømmeelskeren.

Lenker:
Les omtale hos Bokkilden
Les intervju med Trude Helén Hole i Dagsavisen

Engel ordner opp

Ingelin Røssland: Englefjes (2008), Englejakt (2009)
Engel bor sammen med bestemoren på en gård på Tysnes. Hun er veldig rastløs og full av energi, og det hjelper ikke akkurat på rastløsheten at hun drikker altfor mye kaffe og snuser. Heldigvis får hun utløp for mye av energien i sommerjobben hos lokalavisa, hvor hun gjerne jobber til sent på kveld. Selv om Engel er tøff i trynet og frekk i kjeften, er hun i besittelse av en sterk rettferdighetssans. I den første boka, Englefjes, har hun fått snusen i at hyttefolk bryter bygningsloven og hindrer fri ferdsel i strandsonen. Det viser seg imidlertid at skjærgården skjuler langt skumlere ting enn ulovlige hyttenaust. I Englejakt har Tysnes fått besøk av en kjent synsk dame fra en tv-serie. Engel, som er skeptisk til alt overnaturlig, tar med seg kjendisen til Marøya. Der finner de ut at ikke alle spøkelsene er like døde og begravde.

Lenke:
Les om Ingelin Røssland og bøkene på engelwinge.no

Anne Lunde er verdens mest forelska

Vigdis Hjorth: Jørgen + Anne = sant (1984)
Anne Lunde er kanskje den mest forelska jenta du kan tenke deg. Hun er 10 år og går i 4. klasse, og hun har falt for Jørgen Ruge, som nettopp har flyttet inn i nabolaget. Anne vil sitte på bagasjebrettet hans når de har sykkelkonkurranser på jordet, og kanskje bli kjæreste med ham. Men det vil Ellen, den peneste jenta i B-klassen, også. Og hun har veldig lang hestehale. Anne vil ikke gi seg uten kamp, så hun bestemmer seg for å skrive et falsk kjærlighetsbrev …

Lenker:
Les omtale hos Cappelen Damm
Les anmeldelser hos Bokkilden
Les om Vigdis Hjorth og bøkene hennes på Wikipedia

Nora går

Henrik Ibsen: Et dukkehjem (1879)
Handlingen foregår blant borgerskapet på 1800-tallet. Nora lever et tilsynelatende vellykket liv sammen med ektemannen Helmer og deres tre barn. Hun er pen, snill, leken og barnslig, som en kvinne skal være. For en del år tilbake lånte hun penger for å redde ektemannens liv med en tur til varmere strøk. Han var dødssyk uten å vite om det, og Nora forfalsket sin fars underskrift for å låne penger til turen. Hun drømmer om at når Helmer får vite hva hun gjorde av kjærlighet til ham, vil det vidunderligste skje. I stedet blir Helmer rasende over at hans kone kunne gjøre noe så forkastelig som dokumentforfalskning, og han nekter henne ansvaret for å oppdra barna. Så får han et brev som forteller at personen Nora lånte penger av, likevel ikke vil fortelle noen at hun forfalsket underskriften. Når Helmer skjønner at æren hans likevel vil forbli intakt, blir han blid og glad, og han tilgir Nora med én gang. Da har imidlertid Nora fått nok – nok av dobbeltmoral og rollespill, nok av hele sitt liv å ha blitt behandlet som et barn. Hun vil ikke lengre leve som ei dukke i et dukkehjem, men forlater mann og barn for å oppdra seg selv til et voksent og selvstendig menneske.

Lenker:
Les om Henrik Ibsen i Store norske leksikon
Les omtale på Wikipedia
Les om Henrik Ibsen og bøkene hans  Wikipedia
Besøk Henrik Ibsens skrifter

Majas venn er nynazist

Kari Sverdup: Vi var fem (1997)
Maja og de fire vennene hennes, David, Eline, Ole og Carlos, har vært bestevenner fra de var små. Nå går de på videregående. Ole har de ikke så mye kontakt med lenger, for han har flyttet fra nabolaget og fått nye venner. En dag er inngangsdøra til David tilgriset med nazistiske slagord og hakekors. David blir redd, for det er ikke mange som vet at faren hans er jøde. Etter hvert følger også umotivert juling og forfølgelse. Det viser seg at det er en nynazistisk gjeng som står bak det hele, og Ole er blitt en del av dette miljøet. Resten av vennene mobiliserer, og det kommer til et oppgjør mellom dem og Ole.

Lenker:
Les om Kari Sverdrup i Wikipedia
Les om Kari Sverdrup på kulturnett.no
Besøk Kari Sverdrups hjemmeside
Les omtale hos Porsgrunn bibliotek
Les omtale i Dagbladet

Kristin forelsker seg i Sadiq

Grete Randsborg Jenseg: Nesten nær deg (1990), Kristin og Sadiq (2006)
Kristin og Elise er utenfor på den nye ungdomsskolen. Elise er tykk, og Kristin er lav. Men de liker å tenke at de klarer seg flott på egenhånd. Så møter Kristin Sadiq i klassen over. Han er fra Tyrkia, har store, åpne hender og krøller som leker gjemsel med ørene. Kristin blir forelsket. Men selv om de har lyst til å være sammen, er det ikke lett å være kjærester. Folk er ekle og roper stygge ting til dem når de er ute. Sadiqs familie vil ikke at han skal være sammen med ei norsk jente. Noen ganger føles det som om de bor i to helt adskilte verdener. Det gjør de nesten også en stund, for Sadiq reiser til Tykia. Han blir borte i halvannet år, selvom han bare skulle være borte  i sommerferien. Når han kommer tilbake, har Kristin blitt sammen med Henrik.

Lenker:
Les om Grete Randsborg Jenseg og bøkene på hjemmesiden hennes
Les om Grete Randsborg Jenseg i Store norske leksikon
Les om Grete Randsborg Jenseg i Wikipedia

Vimsete Ina

Annik Saxegaard: Ina-bøkene (1968-78)
Ina er en vimsete, tankeløs og morsom tenåringsjente. Storesøsteren, som er en verdensberømt operasangerinne, og hushjelpen har sitt svare strev med å oppdra henne etter at foreldrene dør når Ina er 15 år. I 12 bøker følger vi Ina gjennom en rekke fantastiske opplevelser. Bøkene byr på mye moro, men også på alvor, som når Ina redder en jente fra en voldelig fosterfar.

Annik Saxegaard skrev en lang rekke bøker i tillegg til Ina-serien, men var dårlig ansett i samtiden fordi hun hadde et liberalt syn på seksualitet og kjærlighet og var i opposisjon til den passive kvinnerollen som var tidens ideal.

Lenke:
Les om Annik Saxegaard i Store norske leksikon

Regine vil bli skuespiller

Kjersti Scheen: Engel uten vinger (2001)
Regine vil bli skuespiller. Hun drømmer om det så sterkt at hun rømmer hjemmefra og drar til Oslo for å bli elev ved et teater. Dessverre tar ikke teatrene inn elever lenger. Regine står alene igjen i hovedstaden, uten skoleplass, uten jobb og med nesten ingen penger. Likevel gir hun ikke opp. I stedet finner hun fram til den pensjonerte skuespilleren Finn Egedius, som tar imot elever for å lære dem stemmebruk. Han lar Regine bli boende hos seg. Samtidig møter hun Halvor, verdens herligste gutt, og forelsker seg.

Lenker:
Les anmeldelse hos NRK
Les anmeldelse på txt.no
Les om Kjersti Scheen på NRKs forfattersider
Les om Kjersti Scheen i Wikipedia
Les om forfatteren på Dagbladets forfattersider
Les om forfatteren i Store norske leksikon

Julie og problemet med dragen

Sissel Chipman: Drager spiser ikke joggesko (2002)
På vei hjem fra biblioteket forsvinner plutselig Julie inn i en annen verden – en eventyrverden. Her møter hun en ravn som forteller henne at hun har blitt en joggerjente og har fått i oppdrag å drepe dragen som truer landsbyen like ved. Joggerjente blir hun kalt fordi hun går i joggesko, og dragen må hun drepe fordi hun er helten i eventyret. Ravnen sier at slik er det i alle eventyr, helten må gjøre det som forlanges av en helt, det nytter ikke å stille spørsmål eller prøve å vri seg unna. Sammen med landsbygutten Jon og hesten Snøball opplever Julie mange spennende, magiske og farefylte hendelser mens hun forsøker å fullføre oppdraget.

Lenker:
Les anmeldelse på Kvinneguiden
Les om Sissel Chipman hos Gyldendal 
Besøk Sissel Chipmans hjemmeside

An-Magritts mange kamper

Johan Falkberget: Nattens Brød: An-Magritt (1940), Plogjernet (1946), Johannes (1952), Kjærlighets veier (1959)
An-Magritt lever i et barskt og isolert gruvesamfunn utenfor Røros på slutten av 1600-tallet. Moren fikk henne utenfor ekteskap, og valgte døden i fossen etter å ha møtt samfunnets sterke fordømming. An-Magritt vokser opp sammen med bestefaren, men må begynne å brødfø dem begge fra hun er ganske liten. I bitende vinterkulde kjører hun malm fra gruvene til smelteovnene. Hele tiden må hun slite i et hardt og barskt mannsdominert gruvesamfunn. Så kommer den fremmede kunstknekten Johannes til gruvesamfunnet, og med ham kommer kjærligheten inn i An-Magritts liv. Den gir henne ny kraft og en trang til oppdrift som ingen kan stanse. Hun kjemper seg gjennom armod, dumskap og fordommer til et helstøpt menneske.

Lenker:
Les om Johan Falkberget og bøkene på Wikipedia
Les om Johan Falkberget i Store norske leksikon
Les om bøkene i Aftenposten
Les om filmen An-Magritt på Wikipedia

Aurora blir gift

Amalie Skram: Forraadt (1892)
17 år gamle Aurora Ingstad, eller Ory som hun kalles, vokser opp i en borgelig familie i Bergen. For familien er det viktig å få døtrene godt gift. Derfor giftes Ory bort til den nesten dobbelt så gamle sjøkapteinen Adolph Riber. Adolph er blitt forelsket i Ory på en av sine turer hjem til Bergen, mens  Ory ble interessert i ham etter å ha sett ham redde en ung gutt fra drukningsdøden. Først under bryllupet begynner det å gå opp for Ory hva et ekteskap innebærer – at de må ha fysisk kontakt og at hun må dele seng med en eldre mann. Ingen har noen gang fortalt henne noe i den retningen, og hun føler sterk avsky ved alt som har med seksualitet å gjøre. Dessuten må hun nå reise fra foreldre og småsøsken og begi seg ut i det ukjente ombord på Ribers skip.

Lenker:
Les omtale hos Gyldendal
Les om Amalie Skram hos Gyldendal
Les omtale på Wikipedia
Les om Amalie Skram og bøkene hennes på Wikipedia

Kari utfordrer Askeladden

Ebba Haslund: Frøken Askeladd (1953)
Kari er 11 år og føler seg utenfor på skolen. En dag finner hun ut at hun er invitert i bursdagsselskapet til Annelise, den mest populære jenta i klassen, bare fordi moren til Annelise hadde tvunget henne til å invitere alle klassekameratene. Den natta drømmer Kari om et skikkelig eventyr, der Annelise både har rollen som en pysete venninne og en ond prinsesse. I drømmen finnes det også onde dronninger, en gigantisk edderkopp med boksehansker, en magisk ring og hemmelige labyrinter. Kari er en vaskeekte heltinne – modig og handlekraftig – og hun klarer til slutt å redde den snille, pene og pysete jenta.

Lenker:
Les om Frøken Askeladd på Oda Bhars blogg
Les om Ebba Haslund i Store norske leksikon
Les om Ebba Haslund på Wikipedia
Les om Ebba Haslund på kulturnett.no

Alma vil ha sex

Olaug Nilssen: Få meg på for faen (2005)
Alma er en av tre hovedkarakterer i Olaug Nilssens bok Få meg på for faen. Hun er 16 år og har aldri vært særlig populær. På en fest på ungdomshuset kommer Artur, som er ganske full, borti henne med pikken sin, og det snur tilværelsen til Alma på hodet. Hun har fått sin seksuelle oppvåkning – og i de følgende dagene tenker hun bare på sex.  Men Artur vil ikke bli kjæreste med henne, og de andre mobber henne fordi de tror hun har funnet på det hele. Problemet er at Alma kjenner seg kåt nesten hele tida. Hun klarer ikke å få underlivet til å roe seg ned.

Lenker:
Les anmeldelser hos Samlaget
Les anmeldelser hos Bokkilden
Les om Olaug Nilssen og bøkene hennes hos Samlaget

Det er også laget teaterstykke av boka. Les om den hos Det norske teatret

Vivi kjemper mot døden

Anne Grete Hollup: Engel (2000)
Vivi er 14 år og hypokonder. Hun er hele tiden redd for at en eller annen farlig sykdom har angrepet kroppen hennes. En dag får hun sine bange anelser oppfylt. Vivi har kreft. Først nekter hun å godta det, hun stenger familien ute og lar sinnet gå ut over lillebroren Mikkel. Boka skildrer Vivis kamp mot kreften, mot redselen, døden og smertene. Etter hvert lærer hun seg å leve med sykdommen. Hun får nye venner, lar seg døpe og utdyper forholdet til familien.

Lenker:
Les omtale hos Porsgrunn bibliotek
Les anmeldelse på Norsk Skoleforum
Les anmeldelse på Mie-mor sin blogg
Les om Anne Grete Hollup på Wikipedia

En kvinne med en rød koffert

Torborg Nedreaas: Av måneskinn gror det ingenting (1947)
Kvinnen med den røde kofferten er hovedpersonen i Torborg Nedraas bok Av måneskinn gror det ingenting. Han møter henne på jernbanestasjonen, og hun følger ham ut i byen. Hun bærer på en liten rød koffert. Dette er kvelden hun forteller sin historie til en mann hun nettopp har møtt. En historie som begynner den våren hun er 15 år og nettopp ferdig med realskolen. Det var da hun forelsket seg i en gift mann, Johannes, en av lærerne på skolen. De ligger med hverandre for første gang inne i skogen, men så går hele våren uten at han gir lyd fra seg. Og slik blir det. Johannes tar kontakt i rykk og napp, og hun blir mer og mer desperat etter å treffe ham. Når hun er sammen med ham, kan hun stenge andre sider av livet ute – at faren sliter i gruva og at moren sliter hjemme. Så gjør Johannes det slutt – og hun finner ut at hun er gravid.

Lenker:
Les omtale hos Aschehoug
Les om Torborg Nedreaas hos Aschehoug
Les mer om Torborg Nedreaas på Wikipedia
Hør intervju med Torborg Nedreaas hos NRK
Les om dramaserien Av måneskinn gror det ingentingWikipedia

Miriam flykter fra nazistene

Aimee Sommerfeldt: Miriam (1948)
Miriam er hovedpersonen i Aimee Sommerfeldts roman med samme navn. Boka kom ut i 1948 og handler om 2. verdenskrig. Miriam er 16 år og av jødisk familie. Det var livsfarlig for jødene da nazistene hadde makten. Først går familien i dekning. En kald vinternatt må hun så forlate både bestevenninnen og sin første store kjærlighet. Da forsøker hun å flykte til Sverige sammen med familien …

Lenker:
Les omtale hos Tønsberg og Nøtterøy bibliotek
Les om Aimee Sommerfeldt i Store norske leksikon
Les om Aimee Sommerfeldt på Wikipedia

Maria, prestedatteren

Reidun Nordtvedt: Søndag (1992)
Maria er datteren til presten i bygda, og hun sliter med å finne seg til rette på det lille stedet preget av pliktkristendom og dobbeltmoral. Faren er streng og moraliserende i et hjem som mangler varme og kjærlighet. Nå skal Maria snart konfirmeres, og hun har regnet ut at hun i tiden fram til konfirmasjonen vil sitte 640 timer på den knallharde kirkebenken. Den tiden benytter hun til å tenke. Hun vil nemlig ikke bli som de andre kvinnene i menigheten. Sammen med venninner som ikke er kristne, skaffer Maria seg erfaringer faren ikke liker. Boka ble filmatisert av Berit Nesheim under tittelen Søndagsengler i 1996.

Lenke:
Les om Reidun Nordtvedt og bøkene hennes hos Oktober

Hanne avslører mordere

Anne Holt: Kriminalromanene om Hanne Wilhelmsen
Politietterforsker Hanne Wilhelmsen jobber ved Oslo politikammer. Hun har bein i nesa og vet hva hun vil, noe som gjør henne svært målrettet i etterforskningsarbeidet. Til tider er hun også litt spiss i kommentarene. Hanner kjører motorsykkel og er lesbisk. Det sistnevnte prøver hun imidlertid å holde skjult for både familie og kolleger. Samboeren Cecilie treffer aldri Hannes familiemedlemmer. De har til og med to forskjellige telefonlinjer, slik at ingen skal finne ut at hun har en kvinnelig samboer. Etter hvert blir Cecilie syk og dør. Hanne tilbringer noen måneder i et kloster for å komme seg etter tapet, men kaster seg så over etterforskningsarbeidet igjen. Senere får hun seg også en ny samboer.

Lenker:
Les om Anne Holt og bøkene hennes på Dagbladets forfattersider
Les om Anne Holt på Wikipedia
Les om Anne Holt i Store norske leksikon

Mina vil treffe faren sin

Adelheid Seyfarth: Fars hus (2000)
Mina er hovedpersonen i boka Fars hus. Hun bor hos besteforeldrene sine i Solør, i nærheten av Finnskogene i Hedmark fylke. Mina ligner lite på de andre barna der hun vokser opp. Hun har svart krøllete hår som ikke lar seg gre med vanlig kam, og en mamma som studerer filosofi i Oslo, og snakker om solidaritet og klassesamfunn. Noen far har hun ikke hørt snakk om, bortsett fra historien hun nøster fram selv – en afrikaner som moren traff i Oslo, og som forsvant. For Mina blir det viktig å finne igjen han som dro. Og som voksen reiser hun til Kenya for å se faren hun aldri har møtt, i en kultur hun ikke kjenner.

Lenker:
Les omtale hos Aschehoug
Les om Adelheid Seyfarth og bøkene hennes hos Aschehoug
Les om Adelheid Seyfarth på Wikipedia

Alberte vil finne sin egen vei

Cora Sandel: Alberte og Jacob (1926), Alberte og friheten (1931) og Bare Alberte (1939)
Alberte er hovedperson i Cora Sandels trilogi Alberte og Jacob, Alberte og friheten og Bare Alberte. Bøkene ble utgitt første gang i 1926, 1931 og 1939. Historien starter i Tromsø hvor Alberte vokser opp. Hun er ganske ensom, men selvstendig og opprørsk, og hun ønsker seg vekk fra småbyen. I den andre boka flytter Alberte til Paris for å studere kunst og leve et bohemliv. Men det blir ikke helt som hun hadde tenkt seg. Den siste boka handler om en voksen Alberte med mann og barn, først i et kunstnerfellesskap i Bretagne, deretter i Norge hvor hun finner sin egen vei: å skrive.

Lenker:
Les om Alberte-trilogien hos Gyldendal
Les om Cora Sandel hos Gyldendal
Les om Cora Sandel og bøkene hennes bøker på Wikipedia
Les om Cora Sandel på Dagbladets forfattersider

En ekte heltinne

Bente Lohne: Julias reise (1982), En bundet drage (1983), De lange sverd (1984) Gullridderen (1987)
De kvinnelige heltene glimrer ofte med sitt fravær innenfor fantasysjangeren, men Julia er et hederlig unntak. Når foreldrene forsvinner, blir det Julias oppgave å beskytte lillebroren. Etter hvert må hun innse at hun også har større oppgaver: Det står til henne å frigjøre Den Gyldne Drage, slik at landet Dinaria kan bli fritt fra den onde Rottekongen.

Lenker:
Les om Bente Lohne på Wikipedia
Les Bente Lohnes selvbiografi på skrift.no

Anna mister bestevenninnen

Hilde Hagerup: Bølgebiter (1998)
Anna er hovedpersonen i romanen Bølgebiter. Hun og Emma har vært bestevenninner siden de var små, og det har de bestemt seg for å være for alltid. Men når de skal begynne i sjette klasse, begynner ting å forandre seg. Etter ferien kommer Emma på skolen med bh, sminke og parfyme, mens Anna bare har fått tannregulering. Og i stedet for å henge med Anna, henger Emma med guttene. Emma er blitt den populære som alle vil være sammen med, mens Anna blir stående uten venner. Selv ikke når Anna blir ertet, kommer den gamle bestevenninnen henne til unnsetning.

Lenker:
Les omtale hos Aschehoug
Les anmeldelser hos Bokkilden
Les anmeldelse i Dagbladet
Les om Hilde Hagerup og bøkene hennes hos Aschehoug
Les om Hilde Hagerup på Wikipedia

Cindy slanker seg

Kjersti Scheen: Månefeen (1993)
Cindy går på ungdomsskolen. Tilsynelatende er hun vellykket, men en kaotisk og mørk følelse inni henne truer med å ta kontroll. Hun føler seg tykk, altfor tykk. En dag bestemmer Cindy seg for å vinne tilbake kontrollen over den kaotiske følelsen. Hun begynner å spise lite og løpe mye. Lenge klarer hun å lure omgivelsene, men etter hvert skjønner de at noe er galt. Cindy er blitt altfor tynn. Så flytter Helge tilbake, Helge som hun har vært forelsket i tidligere. Plutselig mister hun igjen kontrollen over tilværelsen.

Lenker:
Les omtale hos Tønsberg og Nøtterøy bibliotek
Les om Kjersti Scheen i Store norske leksikon
Les om Kjersti Scheen på NRKs forfattersider
Les om Kjersti Scheen på Dagbladets forfattersider
Les om Kjersti Scheen på Wikipedia

Tora lever mellom fantasi og hverdag

Herbjørg Wassmo: Huset med den blinde glassveranda (1981), Det stumme rommet (1983), Hudløs himmel (1986)

Tora vokser opp i et lite øysamfunn nord i Norge etter krigen. Pappaen til Tora var en tysk okkupasjonssoldat som ble borte under krigen, og Tora blir mobbet av de andre barna fordi hun er «tyskerunge». I tillegg bærer hun på en hemmelighet som hun ikke tør å fortelle til noen – at hun blir misbrukt av Henrik, stefaren sin. I stedet skjuler Tora seg for andre mennesker bak sin skoleflinkhet og ved å forsvinne inn i fantasiene sine. Lyspunktene i tilværelsen finner hun hos tante Rakel og onkel Simon.

Lenker:
Les om Herbjørg Wassmo på Wikipedia
Les om Herbjørg Wassmo på Gyldendal
Les mer om boka på Wikipedia
Les mer om boka hos Bokklubben
 

Publisert: 09.09.2009
KildenForeningen !les
© KILDEN. Spørsmål om opphavsrett rettes til KILDEN