fortellingeromhenne.no

Løft blikket

Utstillingen Fortellinger om henne dekker litteratur skrevet av kvinnelige forfattere i et tidsrom på over hundre år. Da Camilla Collett ga ut romanen Amtmandens Døtre i 1854, var det svært uvanlig med kvinnelige forfattere, og Collett valgte å gi ut romanen sin anonymt. I dag er omkring en tredjedel av medlemmene i Den norske Forfatterforening kvinner.

Det er ikke lenger sjokkerende at kvinner skriver bøker, og kvinner leser flere bøker enn menn. Likevel går fortsatt det store flertallet av litterære priser til menn, og mannlige forfattere dominerer på pensumlista i skolen.

Vi som har laget denne utstillingen mener ikke at kvinnelige forfattere skriver bøker som ligner hverandre fordi de er kvinner (tvert i mot) eller at forfatterens kjønn skal være viktig når du leser en bok. Men vi vil gi oppmerksomhet rundt flere bøker og forfatterskap og bidra til at flere lesere løfter blikket over kjønnsgrensene i litteraturen.

Spiller kjønn en rolle i litteraturen? Vi har snakket med forskere og samlet artikler, bøker og nettsteder der du kan følge debatten.

Forskerne mener

Christine Hamm (foto: Kristin Engh Førde).Christine Hamm

Forfatterens kjønn har betydning

Om du er mann eller kvinne spiller en rolle for hvilke erfaringer du gjør deg. Derfor spiller også forfatterens kjønn en rolle i litteraturen, mener Christine Hamm, førsteamanuensis ved Nordisk institutt ved Universitetet i Bergen.

Les intervjuet med Christine Hamm
 

Jørgen Lorentzen (foto: Beret Bråten).Jørgen Lorentzen

Et utdatert begrep

Mannsforsker og litteraturviter Jørgen Lorentzen mener begrepet kvinnelitteratur er blitt en tvangstrøye. Om en bok er skrevet av en mann eller en kvinne har liten betydning i dag, sier han.

Les intervjuet med Jørgen Lorentzen

 
Unn Conradi AndersenUnn Conradi Andersen

Det litterære kjønnsklisteret

Inderlig. Intim. Privat. Hvorfor brukes slike merkelapper alltid på Hanne Ørstavik og aldri på Jon Fosse? Og hvorfor er det så klamt å bli stemplet som «kvinnelig forfatter»?

Les intervjuet med Unn Conradi Andersen
 

Nina Med (Foto: Sigrun Johnstad).Nina Med

– For få heltinner i norsk barnelitteratur
Nyere norsk barnelitteratur mangler heltinner! Det slår litteraturviteren Nina Méd fast. Hun har lett etter gode heltinnemodeller i barnelitteraturen, og funnet sørgelig få. – Fortsatt må vi faktisk tilbake til Frøken Detektiv og Pippi Langstrømpe for å finne gode beskrivelser av jenter som er handlende, uavhengige hovedpersoner i det offentlige rom, sier hun.

Les intervjuet med Nina Méd

 

Kjør debatt

Dagbladet: For mye erotikk
Menneskets rovdrift på naturen står sentralt i Gert Nygårdshaugs nyeste roman. Han mener norske forfattere er for lite opptatt av de store spørsmålene – og at kvinnene er verst.
Les artikkelen

Dagsavisen: En «typisk kvinnelig» forfatter
– Det er ikke litteraturkritikere som konstruerer forskjellen på kvinnelig og mannlig litteratur. Hanne Ørstaviks bøker er faktisk typisk kvinnelige, sier litteraturkritiker Cathrine Krøger.
Les artikkelen

Dag og tid: Blindtest i biblioteket
Kan ein vite kva kjønn ein forfattar har berre ved å sjå på første boksida? Nyare forsking viser: Tja.
Les artikkelen

Prosa: Respons på en provokasjon
Både Brit Bildøens Litterær salong og Unn Conradi Andersens Har vi henne nå? sier noe viktig og noe sant. Begge tar utgangspunkt i det ubehagelige faktum at kvinner i litteraturen fremdeles er Den andre. Kvinner som skriver, presses inn i kjønnskategorien, mens menn som skriver, stadig slipper å måtte forholde seg til kategorien «mannlig forfatter», skriver Toril Moi.
Les artikkelen

Dagsavisen: Morsom - til jente å være
«Jøss, du skriver jo morsomt, selv om du er jente!» sier kritikerne til Agnes Ravatn, tydelig overrasket.
Les artikkelen

Aftenposten: Kvinners bøker teller ikke med
Kvinner nomineres ikke til litteraturpriser og er generelt lite synlige i det litterære liv. – Myten er at kvinner skriver om «kvinneting», sier Brit Bildøen.
Les artikkelen

Les også nettprat med Brit Bildøen hos Aftenposten.no

Dagbladet: Kjønnlitteratur
Kvifor får så mange kvinner gi ut bøker, når menn vitterleg er betre forfattarar?
Les hele innlegget til Ole Idar Kvelvane

Dette innlegget til Ole Idar Kvelvane førte til en lang debatt på dagbladet.no, les noen av svarene han fikk her:
Hissig debatt om forfattere og kjønn
Du må lese, Ole Idar, av Olaug Nilssen
«Folk flest» tenker som Kvelvane, av Jon Øystein Flink
Den Mannlege Forfattaren, av Brit Bildøen

Blogg: Reality Challenged: Å lese, skrive og leve som en kvinne
Hvis jeg skal være virkelig slem med Erlend Loe, og noen av de andre forfattermennene som kan nevnes i samme åndedrag som ham [...], vil jeg påstå at det er de arketypiske kvinnene de liker best. Kvinner som kan oppsumeres med få ord (f.eks. vakker, mystisk, inderlig). Når kvinner skriver om kvinner er det ikke sånne kvinner jeg leser om. Jeg leser derimot om kvinner som er mange ting på en gang, kvinner som lever egne liv og som handler der ute i verden. Så inntil menn klarer å fremstille sånne skapninger i bokform (og på film) får det heller være at menn ikke når opp til 40 % på leselistene mine.
Les hele innlegget

Helen Schmidl: Ungdomar måste utmanas i sin läsning
– Det talas ofta, på ett traditionellt sätt, om att killar inte tycker om att läsa kärleksromaner och att tjejer inte tycker om att läsa äventyrsböcker, men det stämmer inte på de elever jag träffade.

Helen Schmidl ser i sin doktoravhandling på hvordan gutter og jenter leser romaner.
Les intervju med henne på Skolporten

Litteraturpriser

  • Nobels litteraturpris

Av 107 nobelpriser i litteratur delt ut per 2015, er 13 av dem kvinner:

1909 Selma Lagerlöf
1926 Grazia Deledda
1928 Sigrid Undset
1938 Pearl Buck
1945 Gabriela Mistral
1966 Nelly Sachs
1991 Nadine Gordimer
1993 Toni Morrison
1996 Wislawa Szymborska
2004 Elfriede Jelinek
2007 Doris Lessing
2009 Herta Müller
2013 Alice Munro

  • Nordisk råds litteraturpris

Nordisk råds litteraturpris har blitt delt ut siden 1962, og har 12 kvinnelige vinnere (2015).

  • Brageprisen

Brageprisen: Klassen Skjønnlitteratur for voksne er vunnet av 6 kvinner og 12 menn siden 1992.

  • Dagbladets sommerkåringer

Sommeren 2006 kåret Dagbladet de 25 beste romanene og novellesamlingene utgitt i Norge de siste 25 årene. På fagjuryens liste var det seks romaner skrevet av kvinner. Dagbladets lesere kunne også stemme fram sine 10 favoritter i «folkets kåring». På den lista havnet kun én roman skrevet av en kvinne.

Aktuelle lenker

Les mer om Dagbladets sommerkåringer

(no.wikipedia.org)

Les mer om Nobels litteraturpris

(no.wikipedia.org)

Les mer om Brageprisen

(no.wikipedia.org)

Les mer om Nordisk Råds litteraturpris

(no.wikipedia.org)

Se også Kritikerprisen

(no.wikipedia.org)

Publisert: 09.09.2009
KildenForeningen !les
© KILDEN. Spørsmål om opphavsrett rettes til KILDEN