Når vi snakker om norske kvinnelige forfattere fra 1800-tallet, er Amalie Skram et navn som ikke kan utelates. Hun skrev om temaer som mange helst ville tie om, og hun gjorde det med en ærlighet som provoserte samtiden. I dag regnes hun som en av de viktigste forfatterne i det moderne gjennombruddet i Norden.
Fra Bergen til København
Amalie Skram ble født i Bergen i 1846. Hun giftet seg ung og reiste i flere år til sjøs sammen med sin første mann, som var skipsfører. Ekteskapet ble etter hvert oppløst, og senere giftet hun seg med den danske forfatteren Erik Skram. Hun flyttet til København, der hun bodde resten av livet. Hun døde i 1905.
Erfaringene fra eget liv preget mye av det hun skrev. Hun kjente på kroppen hvordan det var å være kvinne i et samfunn der ekteskapet ofte ga mannen makten, og der kvinner hadde få muligheter til å forsørge seg selv.
Naturalisme og ærlige skildringer
Amalie Skram skrev i den naturalistiske tradisjonen. Det betyr at hun ville skildre virkeligheten slik den var, uten å pynte på den. Miljø, arv og sosiale forhold styrer menneskene i bøkene hennes, og hun viser hvordan fattigdom og maktforhold former livene deres.
Debutromanen «Constance Ring» kom ut i 1885. Den handler om en ung kvinne som er ulykkelig gift, og den skapte debatt fordi den tok opp ekteskap og seksualitet på en svært direkte måte. Også senere romaner, som «Forraadt», handler om hvor lite unge kvinner visste om ekteskapet før de gikk inn i det.
Hellemyrsfolket
Mange regner romanserien om «Hellemyrsfolket» som Amalie Skrams hovedverk. Serien består av fire romaner og følger en familie gjennom flere generasjoner, fra fattigdom på landet til livet i byen. Her viser hun hvordan fattigdom, alkohol og skam kan gå i arv, men også hvordan enkeltmennesker prøver å bryte ut.
Serien er et godt eksempel på hvordan Skram kombinerte et stort samfunnsperspektiv med nære og troverdige personskildringer. Karakterene er sammensatte, og hun dømmer dem sjelden. Hun lar leseren se dem slik de er.
Professor Hieronimus
I romanene «Professor Hieronimus» og «På St. Jørgen» fra 1895 skildrer Skram en kvinne som blir innlagt på et psykiatrisk sykehus. Bøkene bygger på hennes egne erfaringer, og de vakte sterke reaksjoner fordi de kritiserte hvordan pasienter ble behandlet. De er fortsatt sterk lesning, og de sier mye om hvor lite makt en kvinne kunne ha over sitt eget liv.
En forfatter det er verdt å bli kjent med
Amalie Skram sto i en tradisjon av kvinner som brukte litteraturen til å vise urett. Før henne hadde Camilla Collett tatt opp mange av de samme spørsmålene, og du kan lese mer om dette i artikkelen vår Om forfatterinner.
Er du ny til Amalie Skram, er «Constance Ring» eller den første boken om Hellemyrsfolket et fint sted å begynne. Språket kan virke litt gammeldags, men temaene er overraskende moderne.
