Pippi Langstrømpe er tre romaner, en håndfull bildebøker og seks små tegneseriebøker, og det er lett å miste oversikten når du skal kjøpe eller låne. Her får du bøkene i riktig rekkefølge med norske titler og årstall, hvilken bok som passer for hvilken alder, og historien om juletrefesten som Astrid Lindgren skrev i 1948, men som først ble egen bok over tretti år senere.
De tre romanene i riktig rekkefølge
Kjernen i Pippi-universet er tre romaner. Les dem i denne rekkefølgen, for handlingen bygger på hverandre:
- «Pippi Langstrømpe» (svensk original «Pippi Långstrump», 1945, på norsk året etter). Vi møter Pippi, som er ni eller ti år gammel og bor alene i Villa Villekulla, et stort og forfallent hus i utkanten av en liten by, sammen med en hest og apekatten Herr Nilsson. Hesten har for øvrig ikke noe navn i bøkene; Lille Gubben er et navn fra filmene. Naboene Tommy og Annika blir vennene hennes.
- «Pippi går om bord» («Pippi Långstrump går ombord», 1946, på norsk 1947). Pippi handler godteri, er på tivoli og havner på en øde øy med Tommy og Annika. Mot slutten kommer faren hennes, kaptein Efraim Langstrømpe, til byen og vil ta henne med til Sydhavet.
- «Pippi Langstrømpe går til sjøs» («Pippi Långstrump i Söderhavet», 1948, på norsk samme år). Pippi, Tommy og Annika reiser til farens øy Kurrekurredutt i Sydhavet, der Pippi blant annet stopper noen skurker som vil stjele perlene barna på øya leker med.
Er du usikker på titlene i bokhylla hjemme, er det greit å vite at bøkene har kommet i flere norske utgaver gjennom årene. Cappelen Damm ga i 2015 ut en ny oversettelse ved Agnes-Margrethe Bjorvand, med Ingrid Vang Nymans tegninger. Pippi har også en norsk forbindelse utenfor bokhylla: vinterscenene i den svenske TV-serien fra 1969, med Inger Nilsson i hovedrollen, ble filmet på Røros.
Bildebøkene: for de minste
Ved siden av romanene finnes det bildebøker som fungerer godt for barn som ennå ikke orker lange kapitler:
- «Kjenner du Pippi Langstrømpe?» (1947, på norsk 1950). En kort introduksjon til Pippi, fin som første møte.
- «Pippi Langstrømpe har juletrefest» (1979). Julefortellingen, mer om den nedenfor.
- «Pippi Langstrømpe i Humlegården» (2000). Teksten ble først trykt i 1949.
- «Pippi på rømmen» (2020). En versjon i tegneserieform tegnet av Fabian Göransson.
Juletrefesten mange har glemt
Den mest sesongaktuelle Pippi-historien er også en av de minst kjente. Astrid Lindgren skrev den til julenummeret av det svenske ukebladet Allers i 1948. To år senere kom den med i en samlebok, men som egen bildebok kom den først i 1979, og på norsk samme år som «Pippi Langstrømpe har juletrefest».
Historien er enkel: i juleferien inviterer Pippi barna i den lille byen til det svenskene kaller julgransplundring. I Sverige markerer den tradisjonen slutten på julen på Knutsdagen 13. januar. Barna danser og synger rundt treet, plyndrer det for godteri og epler, og så bæres treet ut. Det er lett å se hvorfor Pippi passer i en slik fest, der det er lov å rive ned det de voksne har pyntet så pent.
Bildene er tegnet av Ingrid Vang Nyman. I 2011 ble illustrasjonene restaurert og fargelagt, så nyere utgaver ser annerledes ut enn eldre eksemplarer du finner brukt. Boken er kort nok til å leses høyt på én kveld, og den fungerer godt som en del av adventstiden, også for barn som ikke kjenner romanene.
Tegneseriene
Lindgren skrev også manus til Pippi-tegneserier som gikk i bladet Klumpe Dumpe fra 1957 til 1959. Seriene ble senere samlet i seks små bøker i 1969 til 1971: «Pippi flytter inn», «Pippi ordner alt», «Pippi holder selskap», «Pippi er sterkest i verden», «Pippi går til sjøs» og «Pippi vil ikke bli stor». De norske utgavene kom fra 1992 og utover. Disse små bøkene er et godt valg for barn som begynner å lese selv, fordi tegningene bærer mye av fortellingen.
Kvinnene bak Pippi
Pippi er skapt av kvinner, og det er en del av historien som ofte blir borte. Figuren oppsto i 1941, da Astrid Lindgrens datter Karin var syk og ba moren fortelle om Pippi Langstrømpe. Navnet fant Karin på selv. Våren 1944 forstuet Lindgren ankelen, og mens hun lå til sengs skrev hun ned historiene som gave til Karins tiårsdag. Det første manuset ble refusert av forlaget Bonniers, som syntes det var for kontroversielt. En omarbeidet versjon vant førstepremien i en skrivekonkurranse hos Rabén & Sjögren, og boken kom ut i 1945.
Bildet vi har av Pippi, med flettene som står rett ut, skyldes i stor grad den danskfødte illustratøren Ingrid Vang Nyman (1916 til 1959). Forleggeren Hans Rabén ga henne oppdraget med den første boken, og omslaget og de åtte helsides penntegningene hennes ble avgjørende for hvordan Pippi ser ut i manges hode. Hun tegnet senere også flere Pippi-bøker og tegneseriene.
Store norske leksikon nevner også mulige forbilder i andre kvinners bøker, blant dem Karin Michaëlis' bøker om Bibi, Ester Blenda Nordströms bøker om Ann-Mari Lindelöf og L.M. Montgomerys «Anne fra Bjørkely». Det sier noe om en tradisjon av selvstendige jenteskikkelser som Pippi tok et stort steg videre. Vil du vite mer om figuren, også Pippi Langstrømpes fulle navn og hvorfor hun ble et forbilde for mange jenter, har vi skrevet om henne tidligere.
Hvilken Pippi-bok passer for hvem?
Dette er våre anbefalinger, basert på lengde og hvor mye tegningene bærer historien:
| Leser | Vårt forslag | Hvorfor |
|---|---|---|
| De minste, 3 til 5 år | «Kjenner du Pippi Langstrømpe?» eller «Pippi Langstrømpe har juletrefest» | Korte tekster og store bilder, kan leses på én kveld. |
| Høytlesing for barnehage og småskole | «Pippi Langstrømpe», ett kapittel om kvelden | Kapitlene er avsluttede episoder, så det gjør ikke noe om dere tar pause. |
| Nye lesere | De små tegneseriebøkene | Lite tekst per side, og bildene hjelper når ordene blir vanskelige. |
| Barn som leser selv | Alle tre romanene i rekkefølge | Spenningen bygger seg opp mot reisen til Sydhavet i den tredje boken. |
Et lite tips til høytlesing: les romanene i rekkefølge, men ta gjerne juletrefesten inn i desember selv om dere er midt i en annen bok. Den står helt på egne ben.
Skal du gi bort Pippi til jul, kan du starte med den første romanen og legge ved juletrefesten som en ekstra liten pakke. Trenger du flere ideer til bøker med sterke kvinnelige hovedpersoner, finner du dem i listen vår over bøker å gi bort til jul, og en annen modig jente fra barnelitteraturen møter du i artikkelen om Matilda.
